Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar 2012

Uke 2 var ingen høydare sånn treningsmessig. På svømmingen møtte vi omsider mer motstand enn vi taklet og første del av uken var en humørmessig sort sky fra min side. Det begynte ganske dårlig mandag ettermiddag. På vei til Tøyen for å spille innebandy brukte jeg en halv time på å komme meg fra Carl Berners plass til parkeringen utenfor Munch museet. Da jeg kom inn i garderoben, oppdaget jeg at jeg hadde glemt skoene i bilen. Mens jeg var i bilen og hentet skoene benyttet et par suspekte ungdommer anledningen til å spre sekken min ut over hele garderoben på jakt etter verdisaker. Det eneste de fikk med seg var et reisekort med maks 73 kroner på (og som vi vet går jo ikke den summen opp i antall reiser,  så egentlig ble det enda mindre gevinst). Da jeg fikk samlet sammen eiendelene mine (minus pistasjenøttskallet som dekket et ganske imponerende antall fliser) oppdaget jeg at drikkeflasken min hadde lekket, så treningstøyet var vått. Derfra og ut var det ikke mulig å redde treningsøkten, så jeg gikk ut på banen med en voldsom bitterhet overfor verden.

Tirsdag morgen klokken 06:00 ringte klokken og grunnen til at den ringte så ukristelig tidlig var fordi vi skulle i svømmehallen. Det var første dag med 2500m, og vi skulle i tillegg en god del opp i puls. Bitterheten min fra dagen før hadde ikke akkurat blitt mindre, heller tvert i mot, og den hadde i tillegg fått selskap av sin enda mindre sympatisk kusine Selvmedlidenheten. Jeg er ganske overbevist om at det var mulig å se en ravnsvart sky over hodet mitt.

Svømmeøkten ble omtrent like svart som humøret mitt. Vurderte å gi meg hver eneste gang jeg var til vending, men klarte faktisk å la være hele 79 ganger før det bare raknet helt og jeg strente ut av bassenget (merkelig at det ikke hadde begynt å koke underveis) etter 2000m. Ikke bare var jeg sur, men jeg fikk ikke noe swung over de høye albuene, verket i skuldrene (sannsynligvis et resultat av at vi omsider har fått tak på vannet) og det var forferdelig tungt å strekke taket helt ut på slutten. Løpetreningen på Bislet seinere på kvelden fikk humøret opp noen hakk, og en ganske rolig og grei rulleøkt onsdagen var helt OK.

Torsdag skulle vi i bassenget igjen, og der jeg etterhvert hadde tatt en god runde med meg selv, bitterheten og selvmedlitenheten, var det Hanne Gro sin tur til å møte veggen. Og jeg hadde åpenbart ikke gjort en for god jobb med meg selv, heller, for jeg var ikke i stand til å stå i mot hennes motvilje, så ukens andre mislykkede økt var et faktum. Fredag fikk jeg vondt i ører og svelg, lørdag var det en ganske god sykkeløkt + styrketrening på programmet, og hamstringen er bedre enn på lenge.

Søndag ble jeg enda sykere, og slapp sånn sett å gå løs på ukens tredje forsøk på å svømme 2500m. Men stilte opp som moralsk støtte for Hanne Gro, og ikke bare klarte hun å stå løpet ut denne gangen, hun perset SOLID på 1500m. Hurra!

Uke 3 ble innledet med sykdom, så jeg stod over innebandytreningen. Trente heller ikke tirsdagen (i går), vi drar nemlig på treningsferie til La Santa på Lanzarote på lørdag og da er det ingen grunn til å slite seg ut uken før, og ihvertfall ikke gjøre noe som kan gjøre at jeg ikke blir frisk.

I dag (onsdag) var det igjen på tide å stå opp i otta og komme seg i svømmehallen. En ikke for intensiv teknikkøkt med Kristin var på planen (eller, egentlig var det en ganske tung økt på planen, men på grunn av min sykdom og en liten nedtrapping denne uken, så ble det en roligere økt), og vi hadde ingen forhåpninger til egen fremgang. Jeg hadde jo knapt svømt halvparten av det jeg skulle i forrige uke, og det hadde stort sett bare føltes feil. Til min store overraskelse viste det seg at det som kan føles veldig feil en dag kan være veldig riktig en uke etterpå, så jammen har vi ikke fikset opp i både høye albuer og scullingøvelsene siden sist. Dette er jo også en ganske stor pekepinn på at det som føles riktig ikke er så veldig riktig, og kan jo forklare hvorfor jeg har svømt så innmari dårlig tidligere. Men altså: Krisen er avblåst og fremgangen fortsetter.

Read Full Post »

Bislet!

Løping vinterstid har lenge vært et ork og noe skikkelig herk. Jeg liker ikke å løpe ute når det er kaldt og jeg synes tredemølle er hakket verre enn rullesykling uten tv. Jeg er ikke blant dem som kan se på tv mens jeg løper heller, for da mister jeg helt følelsen med underlaget og blir svimmel og rar. Men i år er det ingen bønn, etter nyttår måtte jeg begynne å løpe igjen etter å ha hatt pause siden tidlig oktober. Gleden var derfor stor da vi oppdaget løpebanen i kjelleren på Bislet stadion. Den er sånn ca en million ganger bedre enn å løpe på tredemølle. Og mer sosialt er det også. Hver runde er på 545m, og siden det er ganske mye folk blir det liksom ikke så ensformig og kjedelig heller. Så planen nå er en intervalløkt i uken på relativt lav intensitet.

Svømmemessig har vi møtt veggen, siden «høy albue» er sånn ca djevelens verk, og når vi i tillegg endelig har klart å få tak på vannet kommer alle våre svakheter til synd. Skuldrene er så slitne at de verker og det føles bare tungt og kaotisk. Men søndag prøver vi igjen med nytt mot og mental forhåndstrening.

Read Full Post »

Ferien overstått

Endelig litt tid til tant og  fjas på nett. Lite blogging den siste måneden, det skyldes i all hovedsak at det plutselig ble jul (og tidsklemma fikk igjen en ny dimmensjon), julefeiring, sykdom og så et helt avsindig arbeidspress på jobb.

Men altså. Denne siste måneden har brakt ny innsikt. Jeg har nok tatt litt lett på dette ironman-snakket. Så langt har jo alt vi har prøvd vært overkommelig. Det har så klart vært smerte og slit involvert, men ikke mer enn at det har vært til å leve med. Og jeg tror (heldigvis) ikke jeg er i stand til å forestille meg nøyaktig hvor vondt det kommer til å gjøre underveis, og dermed heller ikke innsett hvor mye trening det vil kreve. Men nå begynner det altså å demre. Det positive er jo at vi fremdeles bare er i januar, det hadde vært verre om denne nye følelsen av innsikt kom i midten av juli (som den normalt ville gjort).

Denne uken startet med en svømmeøkt på 2000m på Domus mandag morgen. Et øyeblikk trodde jeg de hadde fått motstrømsbasseng i begge retninger, men det viste seg at det bare var svømmeteknikken som fremdeles hadde juleferie (på vestlandet var det ikke en eneste åpen svømmehall i hele romjulen). Det gikk litt (bittelitt) bedre onsdag morgen (2000m med noen helt forferdelige intervallserier), men det var ikke veldig overraskende at Kristin trengte en halvtime torsdag morgen på å plukke av oss alle unotene. Men da ble det etterhvert bedre. Jeg trenger seriøst støttekontakt på svømmingen, går det en dag for lenge mellom hver svømmeøkt er jeg helt analfabet igjen.

Sykkel 2 på tirsdag. Jeg har forresten helt glemt å si at den skadeforebyggende styrketreningen sendte meg rett i en liten hamstringskade. Ble litt for ivrig på nordic hamstring. Kan skje den beste. Kjenner det når jeg sykler, men tar øvelser (ikke nordic hamstring), tøyer og sykler med joggesko i stedet for sykkelsko, og synes allerede det er bedre.

Svømmeøkta onsdag var en utfordring. Ikke bare fordi det var noen ufattelig slitsomme intervallserier, men i de fleste banene (untatt motorveibanen, og der har ikke jeg noe å gjøre) fløt det maneter rundt, forkledd som mennesker med tvilsom brystsvømmeteknikk.

Torsdag var svømmetime med Kristin. Først ganske frustrerende, og så veldig tilfredsstillende. Og så halvannen time på rulla på kvelden.

Fredag spilte vi squash på morgenen. Veldig gøy. Vi må ha noen økter som bare er gøye og ikke er plikt (må innrømme at spesielt rulleøktene ikke påbegynnes av ren lyst).

Og med det har vi helt glemt å trene styrke denne uken, men kanskje vi får anledning i helgen.

 

 

Read Full Post »