Nytt stasj.

Jeg er ikke Bradley Wiggins. Dette kan muligens virke som en noe unødvendig presisering, men det Bradley klarer (der han helt nydelig ligger i tempoposisjon) er å strekke hånden ned mot ramma, fiske ut flasken, drikke og sette den på plass igjen, uten at han er i nærheten av å havne i grøfta. Jeg, derimot, må sette meg opp for å drikke, og det gjør jeg ikke hvis jeg ligger på et flatt strekke med motvind (og det tror jeg det kan være mye av i København), og dermed drikker jeg for lite. Veldig mye for lite. Det var kanskje en av de viktigste erfaringene vi tok med oss fra ferien.

Så vi kunne for en gangs skyld shoppe nytt stasj uten å måtte hoste opp tvilsomme rettferdiggjøringer. Valget falt på Profile Aerodrink, brakett og flaske.

Braketten, med uendelige mengder borrelås.

 

Flaske, med stropper og en gul greie som skal forhindre skvulping.

Monteringen var egentlig veldig lett, men monteringsanvisningen er helt ubrukelig, så anbefaler å se på dette Youtube-klippet i stedet for.

 

Hadde forøvrig en ivrig medhjelper.

 

Kort oppsummert vasker man barene med en våtserviett man får med, tilpasser braketten, borrelås på brakett og bar, presse på, nye borrelåser stropper braketten fast, flaske på, strikk rundt på begge sider og voila: drikke lett tilgjengelig hele tiden. Må ut på tur og teste hvor mye jeg må kutte sugerørene for at det skal passe bra, akkurat nå tror jeg de ville gått helt opp i hjernen, og det kan bli litt upraktisk i lengden.

Stroppet brakett fra innsiden.

 

Ferdig stroppet fra utsiden (skal kappe endene på borrelåsen).

 

Resultatet:

 

Fra rytterperspektiv.

 

Sett forfra

 

Den særdeles vakre sykkelen 😀

I tillegg så monterte jeg en liten pumpe ved drikkeflaskestativet. Jeg har omsider skjønt at hele slangeskiftet blir enklere med litt luft i slangen, og om patronen skulle svikte, så skal jeg ihvertfall få i nok luft til å fullføre.

Pocket Rocket.

I tillegg har jeg skiftet dekk. Jeg kom frem til at det blir litt sjanseløst å bruke utstyr jeg ikke klarer å håndtere, jeg må faktisk klare å skifte egne slanger. I en sportsbutikk fant jeg Continental GP4000 på tilbud til 30 euro, og de var veldig mye lettere å få av og på, det er de Hanne Gro har, og jeg testet hennes forhjul store deler av ferien, og de er kjempefine å kjøre på.

Read Full Post »

Nedtellingen er i gang.

Siste (og første) langtur på løp før København i går. Den skulle være på 19,5km, men ble på 16,1, siden jeg fikk vondt i hofta. Så da kan jeg med sikkerhet slå fast at den kommer til å krangle om 2,5 uke. Jeg er ikke så veldig stresset over det, jeg skal klare å løpe lenge med smerter, men jeg følte ikke for å forverre det ytterligere i går.

Sånn utover hoftevondt gikk det ganske greit. De første 8km var tunge, men så løsnet det helt uten forvarsel de neste 5-6km (løp plutselig 30 sek raskere pr. km uten å anstrenge meg). Så ble det vondt, og jeg satte ned farten igjen.

Denne tredjesiste treningsuken før ironmandebuten er planen å få unna siste langtur på sykkel også. Ca 100km på søndag. Utover det sykler jeg til og fra jobb, og svømmer tre ganger i uken. Ikke så lange økter (3*1500m står på programmet, men det blir jo utesvømming i stedet noen ganger).

 

Read Full Post »

Slutt på treningsferie

Nå er det tid for hjemreise, og bra er det, for kroppen min tåler ikke så mye mer nå. En rask oppsummering sier 36 timer trening på 12 dager, med en hviledag imellom.

Pluss: Har tatt tak i to totalt ignorerte disipliner (de siste ukene), svømming og løping. Det begynte med 500 tunge metre i bassenget i Altenburg, og fortsatte med seks dager på rad i bassenget etter frokost nå siste uken, med mellom 1000-2000m. I dag perset jeg sågar på 25m spurt. Løpingen har jeg med litt for god samvittighet skulket på litt tynt grunnlag, nemlig hofteskaden. Den varte jo ikke evig, men det gjorde løpevegringen. Etter 39km med nærmere 600 høydemetre la vi ut på en løperunde på 3,4km. Heldigvis var merkingen så dårlig at vi måtte snu etter en kilometer, for mer miserable løpemetre har jeg ikke hatt på lenge. Men etterhvert ble det både 5 og 12 km (sistnevnte var jeg litt for sliten for å løpe, men jeg overlevde såvidt) og så 10 relativt greie kilometre i dag. Det viser seg også at jeg kan stappe i meg pizza og sjokolademelk, vente 20 min og legge ut på løpetur og slippe relativt billig unna, for noen år siden måtte jeg spise suppe til middag dagen før jeg skulle løpe for å unngå magetrøbbel, så ting har åpenbart skjedd. Og hofta som klaget på tempostilling i starten av ferien, har helt sluttet å syte. Hurra. Og østerrikerene kan virkelig lage bra øl.

Minus: Vonde skuldre. Men det satser jeg på at går over.

Ellers måtte vi bestige landsbyens høyeste fjell (og nesthøyeste), det var ca 700m rett opp, og jeg var så sliten at jeg trodde jeg skulle besvime og falle utfor skrenten. Hanne Gro, derimot, var i uforskammet bra slag, og måtte derfor bære sekken nesten hele veien. Dagen etterpå ble vi så støle at det eneste vi dugde til var å sitte i baren og drikke bort smerten med Stiegel Weisse, men vi maktet å svømme 1000m og løpe 10km (meg) og 12km (Hanne Gro – igjen uforskammet sprek).

Så bratt var det faktisk både opp og ned. Schober, 1328 moh.

Brillefine ruiner, litt lavere i terrenget. Jeg myser ut over Fuschlsee.

Read Full Post »

Østerrike

Dag 1 i Fuschl, 40km og 540 høydemetre. Føltes knapt som en tur en gang, ble overgangsøkt med 2 tunge kilometre (må begynne med løpetrening igjen NÅ). Svømte 1000m etterpå, begynte dritt, tok seg opp. Så det blir overgangsøkt og en svømmetur hver dag i tillegg til syklingen.

I morgen er det meldt varmt vær og sol, så på planen står 113km med 1350 høydemetre. Før det, en tur i bassenget. Det er tidenes harryfest ca 150 meter i direkte luftlinje fra hotellrommet, så antar starten vil gå litt seint.

Ellers heier vi på alle kjente som deltar i Haugesund i morgen!

Hanne Gro i den belgiske mesterskapstrøyen, på tur opp i de østerrikske fjellene med Sjiraffen. Også hun glad for 12-27-utveksling.

 

Read Full Post »

Ferie

Lite blogging for tiden, desto mer tid på sykkelsetet. Vi befinner oss i Thüringen i Tyskland, og har syklet ruten Eisenach-Erfurt-Jena-Altenburg-Arnstadt (litt tog på den etappen)-Eisenach. Så langt teller vi ca 450 km på 6 dager. Stadig mindre vondt her og der, og det virker som om kroppen klarer å absorbere litt mengdetrening og ikke bare syte over aktivitetsnivået.

Vi har til og med kommer oss i bassenget. 4,50 euro for to timer i svømmehall med 25m basseng, badebasseng og boblebad. Fikk omsider av oljemerkene på leggen fra kranken på sykkelen også.

Ellers er sykkelen en drøm å sykle på. På dag 2 av syklingen (ca 80km) følte jeg alt var galt, følte sykkelen/hjulet dro i alle retninger, men ting tyder på at det var personen oppå som var problemet, ikke sykkelen. Var nok bare sliten, og ble ustabil av å ha sykkellåsen rundt livet. Vi valgte å ha kompaktkrank med utveksling 12-27 (mot 12-25 på landeveisykkelen), hvilket betyr at når det virkelig butter i mot i motbakkene, og du vet at du er på letteste gir, men i et fåfengt håp om litt lettere tråkk dytter på girhendelen, så gir sykkelen svar i form av et førstegir som er så lett at til og med jeg skulle kommet meg opp Måbødalen om det kneip skikkelig på. Prologosetet som kom med syklene måtte gå etter første etappe, ellers hadde det ikke blitt noe mer sykling denne uken, tempostilling utover 25km var helt uutholdelig, men med annet sete går det mye bedre.

I morgen drar vi til Østerrike, hvor det blir enda mer sykling (nå med GPS, puh), bedre svømmemuligheter og anledning til å løpe.

Ellers skal det innrømmes at det har blitt litt av dette også:

Turistfelleøl i Arnstadt.

Hyggelig kjendis som stilte velvillig opp på bilde.

Read Full Post »