Cyfac megacross

Siden vi er i gang med å sikle på nye sykler, er det på tide å presentere det nyeste medlemmet i sykkelparken, nemlig Hanne Gros cyclocross, en snasen Cyfac megacross. Cyclocross er en slags robust og kompakt landeveisykkel, med grovere dekk og kortere overrør, og brukes egentlig til å kjøre cyclocrosskonkurranser med, som går ut på å sykle på bane under gjørmete forhold.

Hanne Gro bestilte sin hos Unaas, hun designet selv rammen på Cyfac sin hjemmeside.

Og du verden så fin den ble!

Den har riktignok noen andre hjul nå, dette er 26″, nå har den 29″.

Forfra

Sram apex-gir bak

Skivebremser bak

Pen hurtigkobling fra Unaas (men den ble erstattet med en litt mer solid en).

Cyclocross har plass til bredere og grovere dekk.

Kompaktkrank Sram apex

Fin hvit styretape

Logo!

Rammedesignet

Sram apex-gir

Den ble bestilt med følgende spec:

Ramme    Cyfac Mega Cross
Gaffel    Cyfac carbon
Dekk    Scwhable piggdekk
Slange    Vittoria
Hjul    Unaas AS-29
Hendler, par    SRAM APEX
Bakgir    SRAM APEX
Fremgir    SRAM APEX
Skivebremser    Avid BB5
Skiver    Avid
Kabel, wire    Jagwire
Headsett    FSA
Krank    SRAM APEX
Kranklager    SRAM
Setepinne    Cyfac carbon
Stem    3T ARX OE
Styre    3T ERGONOVA OE
Sadel    Selle San Marco Spid
Topcap    FSA
Styretape    #NAME?
Kjede    SRAM PC1031
Kassett    SRAM PG1050

Nå ble det til slutt noen andre hjul, siden Unaas aldri ble helt fornøyde med 29″ hjulene sine. Ellers er den etter det jeg hører en veldig gøy sykkel å sykle på, rask og smidig, men med godt veigrep og gode bremser. Er bare bittelitt misunnelig. 😀

Read Full Post »

Treningen uke 14 + litt til

Jeg hadde egentlig ikke tenkt at dette skulle bli en gravidetreneblogg, men all treningen jeg gjør for tiden er jo som gravid, og den bærer veldig preg av det. Så jeg vet ikke om det er noen vei utenom.

Men, jeg har altså klart å komme i gang med treningen igjen, og den utrolig positive bieffekten er at rygg og bekken er mye bedre bare den siste uken.

Forrige uke (uke 14) så slik ut:

Mandag: løp tredemølle 45 minutt. Jeg må løpe inne, av to grunner: a) jeg må være i nærheten av et toalett, nå som det er et lite kilo menneske som bruker blæren min som trampoline, og b) jeg må løpe i motbakke hele tiden, ellers får jeg vondt i hofte og bekken. Så jeg løp med stigning på tredemølle, fra 8-12 (stigningen, altså, vet ikke om det er grader eller hva det er). Var innom 15 også (måtte jo teste hvor langt den gikk), men da måtte jeg gå i stedet for å løpe. Dette gikk overraskende bra. Jeg trodde ikke at jeg skulle klare det uten å få veldig vondt, siden den 25 minutter lange spaserturen til toget nærmest tar knekken på meg. Men den er nedover. Oppover er bra.

tirsdag: Tur i sola. En gåtur, altså. ca 40 minutter.

Onsdag: Først en time yoga. Dette er dørgende kjedelig, det er nemlig gravideutgaven, men det hjelper veldig, og det er vel den eneste måten jeg får trent disse viktige musklene man bør trene under svangerskapet. Etterpå ble det svømming, 600m, Det er ikke så langt, og grunnen til at det ikke ble lenger var at Domus var fullt. Seriøst fullt. Vi var vel 5-6 stykker i banen, og det var spesielt en som svømte ulidelig sakte. Hvis jeg gav henne 50 meter forsprang, tok jeg henne igjen etter 100m, og det var for mange i banen til at det gikk an å svømme forbi. Nå mener jo jeg at alle skal få lov til å svømme i eget tempo, men da er det litt hyggelig om man slipper forbi de som kommer duppende bak, i stedet for å skynde seg og snu og kaste seg avgårde igjen. Og med 2-minutters pauser pr. 100m var det liksom ikke så mye vits i å fortsette.

Torsdag; 30 min løping på tredemølle. Var rett og slett ikke i form, så det ble ikke så lenge, men det er jo utrolig mye mer enn tidligere.

Fredag: svøm, ca 1100m. Oslofjord og Ryes trening på NIH. Havnet i bane med tre veldig mye raskere svømmere enn meg selv, og måtte bare svømme det jeg hadde. Så det var en hard økt, og det hadde jeg godt av.

Lørdag: svømming igjen. Det ble 900m, i Landøya svømmehall. Denne anbefales, varmere vann enn Domus, og Hanne Gro og jeg hadde en hel bane for oss selv. Etterpå ble vi invitert på hyttetur, så det ble ikke noe mer trening, de andre dro på ski på søndagen, men jeg oppdaget i påsken at jeg får store smerter etter noen få kilometer.

Dette er sannsynligvis den beste treningsuken jeg har hatt på denne siden av nyttår, og det føles bra. Ambisjonene er noe senket, og jeg får være fornøyd med å holde meg i aktivitet nesten hver dag.

Men det som er MYE mer spennende, er selvsagt enda flere bilder fra Playitas.

Blant annet bilder av den deilige Specializedsykkelen jeg leide (ja, jeg har begynt å sjekke ut prisene…). Den passet meg som hånd i hanske.

Utsikt fra balkongen

Min Specialized og Hanne Gro sin Giant

Bassenget

 

Read Full Post »

Playitas

Ok, litt tregt, men her kommer det.

1-8. januar dro Kine, Øystein, Helene, Lars, Hilde, Hanne Gro og jeg til Playitas. Vi var ganske spente på hvordan været ville være, vi hadde jo hørt Allan snakke om en vegg av vind som stod i mot på sykkel, og han har jo litt mer watt i beina enn det vi klarer å presse ut. Men vi hadde altså veldig flaks, tror jeg. Vi hadde mellom 19-21 grader hver dag, knapt en sky på himmelen og moderat vind. Den var ihvertfall ikke mer plagsom enn den på Lanzarote. Jeg må ta et forbehold om at jeg kanskje ble noe skjermet av mine reisevenner som stort sett alltid tilbød en rygg å ligge bak, gitt min varierende dagsform.

Men altså. Playitas er kjempefint. Området er hakket nyere og penere enn på Club La Santa, og jeg må innrømme at jeg likte 50-metersbassenget bedre på Playitas. Det var litt varmere, og hadde ikke den samme blandingen av sjøvann og klor, som noen ganger kan bli litt kvalmende når man sluker halve bassenget. Det har jeg for så vidt sluttet med nå, men noe vann går jo inn og ut av munnen i løpet av en økt.

Vi hadde betalt litt ekstra for å ha sjøutsikt på rommet, noe som plasserte oss i 3. etasje i en lys og fin leilighet. Det var en ganske deilig formiddagssol på balkongen, og veldig raskt å tørke tøy. Veldig mye hyggeligere enn balkongene på La Santa, som ofte vender innover i komplekset. Sengene var også en god del bedre enn på La Santa. Så vi var veldig godt fornøyde med anlegget.

Bilde av området, tatt fra et lite fjell man kunne bestige.

Prismessig var Playitas en god del rimeligere enn La Santa akkurat den uken vi reiste, selv om Hanne Gro og jeg brukte en tusenlapp hver på å leie sykler en uke. Det var veldig kjekt, for vi hentet den ut dagen vi kom, og hadde samme sykkelen på rommet til vi skulle reise hjem. Dermed var det hele tiden en innstilt sykkel til disposisjon, og vi kunne være ute så lenge vi ville. Hanne Gro fikk en Giant, mens jeg fikk en Specialized Tarmac (siden jeg skulle ha str. 49), og den var rett og slett fantastisk god å sykle på.

Det ble arrangert enkelte konkurranser, blant annet en aquatlon med løping-svømming-løping, men der kunne hverken Hanne Gro eller jeg være med på grunn av skader. Ellers skal jeg innrømme at jeg savnet litt alle konkurransene på La Santa. Der får man pushet seg hver eneste dag, med tidtakerchip rundt ankelen. Både duatlon, triatlon, 5/10km, halvmaraton, i tillegg til masse turneringer i diverse racketsporter. Fordelen med at det ikke var en konkurranse hver morgen, var at vi kunne sove lenger. Tidligere år, har vi jo stått opp i 6-7-tiden for en rask frokost før vi skulle i ilden, men nå sov vi en god del lenger.

Noen av oss var for så vidt tidlig opp og hilste på solen klokken åtte, men jeg var ikke en av dem.Men møtte gjerne opp til den rikholdige frokostbuffeten etterpå.

Solhilsen

Men de hadde innebandy et par ganger i uken (med mineskule mål). Og så hadde de sandvolleyballbane, som vi selvsagt måtte prøve. Vi var kanskje ikke helt landslagsklasse med en gang, men det tok seg opp. Det er dog ikke lett å si om vi ble mest underholdt av den til dels famlende aerobictimen som utspant seg like ved, eller om de ble underholdt av oss.

 

Forsøk på å spille på lag

Ingenting å si på servestilen til Hanne Gro

 

Restaurantene på området var omtrent like bra som på La Santa. Det er helt greit å dra et annet sted for å spise. I en liten pizzarestaurant nede ved stranden i Gran Tarajal fant vi sannsynligvis verdens beste is. God nok grunn til å dra tilbake.

I løpet av uken jeg var der, ble det en del mindre trening enn foregående år, mye på grunn av at jeg fremdeles var kvalm. Jeg hadde noen riktig så gode dager, hvor vi blant annet syklet et 9-milstur til et særdeles rikholdig bakeri, ellers ble det litt kortere dagsetapper. Jeg hadde store planer om å få skikkelig fart på svømmingen underveis, med en ambisiøs opptrapping. Det gikk sånn passe skeis, men jeg fant i stedet tilbake svømmegleden, og det er jo minst like bra. Jeg tror jeg landet på ca 12-15 timer trening den uken, noe som egentlig var mer enn jeg forventet på forhånd.

Jeg har forresten flere bilder av området, leiligheten og syklene, men vi har som kjent flyttet, og kameraet har ikke dukket opp i flyttelasset enda, så det får bli enda et innlegg med bilder når vi pakket det ut.

Og så det stooore spørsmålet: Ville vi valgt La Santa på Lanzarote eller Playitas. Jeg må si at jeg ikke har noen klar preferanse. Jeg synes begge stedene har sine sterke sider og kvaliteter, og det er nok prisen som avgjør hvor det blir neste år. Det er uansett to veldig bra treningsanlegg med massevis av tilbud om man ønsker en aktiv ferie. På La Santa er alt omtrent inkludert, mens på Playitas koster enkelte ting penger i tillegg, men det blir jo ikke de store summene med mindre man leier sykkel.

Det vi la merke til, var at på Playitas var det mer familieferie (muligens fordi de sender pakkereiser via Apollo?), mens på La Santa er det mer hardcore idrettsfolk som er.

 

Read Full Post »