Råskinnet 4/5/2013: Vått, men moro, igjen!
Råskinnet er sesongens koseløp. Jada, masse gjørme og kaldt vann, men ikke noe stress og pes med tider og plassering. Du havner liksom i den køen du gjør ut fra startpulja di, og det er lite poeng å stresse vilt med å presse seg forbi, med mindre du har ambisjoner om å vinne, da.
Lørdagen startet med en tur i bassenget for min del, og et inderlig håp om at pissregnet skulle ta slutt og at det skulle bli litt varmere enn 5 grader. Ikke at det egentlig betyr noe når man først er i gang, etter mindre enn en halv kilometer må man likevel vade i Sognsvann. Likevel er fint vær jo alltid å foretrekke. Jeg holdt meg inne i garderobene til det var på tide å varme opp for ikke å bli for kald før start. Ca. 20 minutter før start gikk jeg ut, og herlig, det hadde sluttet å regne! Jeg møtte på Lars og Øystein rett utenfor garderoben og vi varmet opp sammen. Jeg er som kjent ikke spesielt glad i å varme opp, men i godt selskap er det alltid bedre. Øystein, den spreke mannen, skulle startet i pulje 2, mens Lars av uforståelige grunner var havnet i pulje 6. Jeg var i midt-på-pulja, pulje 4. De setter visstnok opp puljene på grunnlag av fjorårets tid i Råskinnet, om man var med, eller 10-km-tida di. Dette gir litt underlige puljer, siden mange ikke har vært med før og 10-km-tida på flatmark egentlig ikke sier noe som helst om hvordan man løper i myr og på glatte steiner.
Jeg er forholdsvis god til å løpe i terreng, jeg var orienteringsløper som liten, og selv om jeg ikke akkurat hevdet meg i den idretten så har jeg fortsatt steget. Jeg la merke til at det var mange som hadde vanlige joggesko, og det hadde jeg aldri løpt med på Råskinnet. Noen «terreng»-løp er jo reine traktorveiløp, men det gjelder virkelig ikke Råskinnet. Her får man massevis av gjørme, myrer, is under gjørma (!), svaberg og løs grus å løpe på og i. Jeg løper med Adidas Adizero XT3, og disse er suverene ved glatte forhold. De er imidlertid litt for harde til å løpe mange kilometer på grusveier, så skovalg til for eksempel Nordmarkstraveren er litt kinkig. Her er det god fordeling på grusvei og terreng, og man må vurdere om man tåler vonde føtter på slutten for å ha godt grep i terrenget. Råskinnet er imidlertid et helt klart terrengskoløp!
Det er god stemning på Råskinnet, og man kommer lett i prat med folk før start. Konkurransen har et unikt nedslagsfelt, massevis av folk som ikke er med på mange løpekonkurranser ellers og masse damer. I fjor løp jeg i samme pulje som to utdrikningslag, det var stemning, det! I år stod jeg og smågliste ved startlinja, ganske langt framme i pulja. Startskuddet gikk og det var bare å løpe inn i første gjørmedam og bli ferdig med det. Allerede i første nedoverbakken møtte vi på is, og jeg kan love at is under gjørme er glatt! Folk tryna seg nedover og gjennom småskogen mot Sognsvann. Jeg elsker den vadedelen gjennom det iskalde vannet. Bokstavelig talt iskaldt, massevis av is på vannet og det kan neppe ha vært varmere enn et par grader. Jeg ble helt nummen, men det er bare skikkelig gøy likevel. Det verste er rett etter at man kommer opp av vannet, det tar noen minutter før man i det hele tatt kjenner beina sine igjen. Det tok litt tid før jeg skjønte at det jeg trodde var fjell under gjørma faktisk var is. Folk sklei som bare det, men etter hvert ble vi flinke til å rope «is!!» hver gang det var et gjørmete is-parti.
Råskinnet er et køløp, men man må bare ta det med godt humør. For min del gjør det også at jeg ikke løper med så høy puls som jeg ellers ville gjort. Samtidig spiller ikke køløping på mine styrker i det hele tatt fordi det går saktere der jeg relativt sett ville løpt fortere, altså der det er glatt og bratt og vanskelig, og folk løper forbi meg der jeg relativt sett er dårligst, altså det er enklest å løpe, på brede stier eller på de få deler av løypa med grusvei. Jeg var imidlertid klar over alt dette før start, og slappet godt av underveis og lot være å irritere meg over folk som løpe svært forsiktig på de glatte stiene.
Også i år løp vi opp hoppbakken bak Svartkulp. Jeg syns jeg kom meg oppover i radig fart og ventet egentlig bare på stor-myra, der vi alle kom til å synke ned til brystet i gjørma. Det var noen myrer, og jeg tok skikkelig sats og kom langt ned en gang, men stor-myra kom aldri. Det viste seg at det fortsatt var is der og at den derfor var blitt droppet. Synd! Det var deilig å løpe på såpass lav puls, jeg koste meg og brått var Sognsvann der igjen og vi skulle mye dypere enn sist. Folk tryna ned i vannet rundt meg, men jeg holdt meg på beina, selv om det var så kaldt at det tok minst 5 minutter å få igjen følelsen i bein og deler av overkroppen.
Siste del av løypa går litt i småskauen rett ovenfor Sognsvann og er ganske kupert. Aller siste del går over den svære haugen ved Idrettshøyskolen. Haugen var utrolig glatt og jeg måtte nærmest dra meg opp før jeg kunne styrte ned på andre sida. Veldig glad for at jeg hadde på meg hansker. Jeg spurtet faktisk forbi et par jenter mot mål og var i mål på 1.17.56, bedre tid enn i fjor!
Godt å se det ikke bare var jeg som ikke skjønte det var is under gjørma den første biten i skoen. Etter vadinga i Sognsvann tok noen hundre meter før jeg fikk tilbake følelsen i kroppen. Etter den andre turen i var jeg så kald at det gjorde fysisk vondt en liten stund. Nesten så jeg hadde lyst til å rive av meg de kalde klærne.
Men gøy var det. Og jeg tror nok jeg melder meg på til neste år også.
Det var utrolig glatt med den isen, og den kom litt uforvarende på meg, iallefall!
Ja, Råskinnet er en veldig god vårtradisjon, jeg er såklart med neste år. (Hilsen Hanne Gro)
I like to collect information from various sites. There are time when I like few points while reading a site. I would like to blog my findings. Will I face a copyright issue if i directly copy paste the few points from other sites? I have seen the usage of “source”. If i mention the source, will it help?.