Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni 2015

I dag hadde jeg en nær-olympisk opplevelse under 27ste Gendtse Kersenfest triathlon. Vi hadde bommet litt på Google maps, både Hanne Gro og jeg, da vi før vi dro på ferie fant ut at det var en times kjøring fra Ruinen, hvor vi ferierer, til Gendt (en liten nederlandsk by, ikke til forveksling med den belgiske litt større byen Gent), det var intet mindre enn 15 mil hver vei, og halvannen times kjøring. Men nå var jeg jo innstilt på å kjøre konkurranse, så det var bare å sette seg bak rattet.

Dette var et veldig lokalt arrangement, på alle måter. De gikk helt åpenbart ut fra at alle som meldte seg på kunne veien, for løypekart, det var ikke noe de drev med. Jeg fikk etterhvert tilsendt arbeidstegningene deres, med sirlig plasserte bukker og avsperringer (det var det mye av), samt reglement på nederlandsk. Av andre forberedelser, kan jeg nevne en tradisjon som har oppstått, nemlig å klippe håret med kjøkkensaksa dagen før start. Jeg har jo ofte ganske langt hår, og noen kan sikkert finne på å tro at det er med vilje, og at det ligger noen form for stolthet og glede i det, men sannheten er at jeg haaater å gå til frisøren. Det har jeg ikke gjort siden jeg var 13 og min søster ble frisørlærling, men dette at jeg flyttet til østlandet har komplisert dette hårstellet en del. Og noen ganger inntreffet det tidspunktet når håret er for langt til å få plass i badehetta tett opptil konkurranse, og da slipper jeg stort sett hvem som helst til med kjøkkensaksa for klippe det av i mer badehettevennlig lengde. Så også i går kveld.

Da jeg ankom var det bare å vrenge bilen inn på et jorde som for dagen var tildelt funksjonen som parkeringsplass, sykle noen par hundre meter ned og registrere meg. Allerede i køen kom jeg i snakk med en type som lurte på om jeg hadde reist helt fra Oslo for å delta i konkurransen deres. Nuvel, det var kanskje ikke helt riktig, men jeg hadde i det minste kjørt ganske langt.

Da jeg hadde registrert meg og mottatt deltagerposen, kom jeg på at jeg hadde glemt hjelmen i bilen. På vei tilbake til bilen ser jeg at styret på sykkelen på ingen måte peker i samme retning som hjulet. Oh noes. Hadde heldigvis verktøy i bilen, men til ingen nytte. Styret kunne fremdeles ganske lett snus i feil retning.

Men jeg hadde jo ikke reist så langt for å ikke starte, så jeg tenkte at det fikk briste eller bære. Syklet bort til T2 noen hundre meter unna starten og satte fra meg joggesko og noen gels, før jeg syklet tilbake til T1 for å parkere sykkel og ta på meg våtdrakta.

Det var behagelige 23 grader i lufta, og med tanke på at vi skulle svømme i en liten vannpytt var jeg litt bekymret for våtdraktsforbud. Jeg ble i tillegg litt bekymret for at alle var sånne svømmeguder som ikke trengte vårdrakt i det hele tatt, men det var det ingen grunn til. Nederlendere er helt gjennomsnittlig gode på å svømme. 

   
 Da jeg kom ut i vannet var det ikke engang kaldt å få vann i drakta. Ikke spesielt kaldt å dyppe nedi ansiktet heller. Vi skulle svømme to runder på 500 meter, sånn ca, og det så veldig oversiktlig og greit ut. Før start stod vi på stranda og jeg tror speaker snakket i nærmere ti-femten minutter, men jeg kan jo uansett ikke språket så godt, og hadde stappet øreproppene så godt på plass at det var helt uaktuelt å ta dem ut igjen. Vi skulle settes i gang av kersekanoner, altså kirsebærkanoner, det var tross alt kirsebærfest i byen, men jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på det da startskuddet gikk. Starten gikk fint. Det var 175 deltagere, pluss 25 stafettlag, så et ok startfelt. Ut langs svømmeløypa var det ikke bare bøyer, men også noe som lignet mistenkelig på en utendørsversjon av baneskillerene som finnes i basseng, så da jeg etter en stund fant frem til dem, var navigeringen gjort av seg selv. Stort sett noen å henge på hele veien, alltids en og annen brystsvømmer som sparker fra seg, denne gangen fikk jeg et fraspark i skuldra så jeg stoppet helt opp. Opp etter ca 19 minutter, hadde tenkt rundt 20 på forhånd, så absolutt godkjent.

I T1 hadde jeg alvorlige planer om å perse. Jeg bruker så lang tid der at man noen ganger kan lure på om jeg har kaffepause. Skippet sokker og hansker, og med tanke på at det var nesten 250m å løpe, er 2:48 mer enn godkjent og pers så det holder.

Ut på sykkel var jeg litt tvilende til hvordan dette her skulle gå, det var 4*10km, deler på flat og langstrakt landevei, deler inne i sentrum med et utall 90-gradersvinger og en 180–gradersvendig i enden. Rett frem tenkte jeg at det kom til å gå greit, men jeg kjørte ganske rolig i svingene, i et håp om at ikke framhjulet skulle komme ut av kurs. Litt ergelig egentlig, for jeg hadde veldig bra sykkelbein, og med litt mer aggressiv kjøring i de svingete partiene, kunne tiden blitt enda bedre. For den ble definitivt bra i min målestokk, rundet 40km på 1:17, og 41km og T2 på 1:19:0. Det er seriøs pers på olympisk sykling, tror den forrige var på sånn ca 1:24. Litt regn og en del sidevind, men det var ikke sånn veldig plagsomt, og det regnet ikke nok til at asfalten ble våt. Ellers var masse folk ute og heiet, og det var bra med liv rundt løypa. Og viktigst av alt, jeg så ikke en eneste bil under hele konkurransen. Noen steder syklet vi på relativt smale veier, i begge retninger, med kjegler i midten, noe som kunne gjøre det litt utfordrende å sykle forbi, men stort sett gikk det veldig bra. 

   
   T2 var som den pleier, av med sykkelsko og hjelp, på med joggesko (uten hurtiglisser denne gang), 1:28 er godkjent.

Da jeg skulle løpe slo det meg at jeg egentlig ikke ante hvor jeg skulle løpe, men jeg fant ganske raskt ut hvor utgangen var skiftesonen var. Da jeg kom til første sving ante jeg virkelig ikke hvor jeg skulle, for det var kjegler i alle retninger, og den veien publikum sendte meg i, var jo i mål, og det skulle jeg jo ikke. Men jeg skulle forbi mål, og ut på runden, som var 4*2,5km. Hele første runden var jeg litt usikker på om jeg hadde løpt feil, og egentlig skulle vært innom et annet sted først, men rundet på 2,5km, så hadde heldigvis løpt riktig. Startet greit, fikk en down allerede på 3-4 km, før det tok seg opp igjen. Det var ganske varmt, men det var helt avsindig mye vann og svamper tilgjengelig på de 2,5 kilometrene. Da jeg løp førsterunden stod en mann i helsetrøye, med sneipen i munnen, og skjenket vann i plastbeger på campingbordet sitt. Jeg aner ikke hvor mange av disse vannstasjonene som var en del av arrangementet og hvor mange som var private, men det gjorde det veldig lett å holde seg temperert. En svamp over hjertet og litt vann over hodet og nakken i ny og ne gjorde at jeg ikke ble så varm og uvel som jeg har hatt en tendens til de siste årene, og gjorde at jeg ikke ble så tørst heller. Siste runden så jeg at jeg ikke kom til å komme under 2:40, og jeg hadde tatt igjen de jeg kunne, og hadde ingen som pushet bakover, så da kostet det litt å holde tempoet oppe, siste kilometeren måtte jeg jobbe skikkelig hardt for å ikke dasse i mål i litt under 10 km/t, men faktisk presse den kilometeren over 10km/t også. Løp på 57:41-ish, er litt usikker på om det er den raskeste mila jeg har løpt under triatlon, ikke langt unna ihvertfall. Mens jeg løp, var det tydelig at flere hadde fått med seg at det var en utlending i løypa, og de hadde til og med lært seg navnet mitt, veldig morsomt! 

   
 Ble behørig annonsert flere ganger da jeg var inne til runding og da jeg gikk i mål. «Tweenegentin» (sånn ca., altså startnummeret mitt) ble nesten et begrep i løpet av ettermiddagen, alt fra da jeg skulle hente sykkel og stasj til da jeg forsøkte å levere inn chipen. Alle ville selvsagt vite hva jeg syntes om arrangementet, og det kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg syntes var veldig bra. Skikkelig morsomt. De hadde for eksempel satt opp høyttalere mange steder i løypa, spesielt i løpeløypa hørte man speaker og musikk mange steder. De hadde satt opp en løpebro over hovedgata, hvor det var morellfest, og masse folkeliv og musikk. Løypa var veldig kompakt, og for en som liker gjentagelser var jo det gull. Løpeløypa var svingete og inne i sentrum, masse folk satt ute og heiet, og det var kjempegod stemning. Tingene fra T1 ble fraktet til T2! Det var satt opp ølbod i målområdet (men jeg skulle dessverre kjøre etterpå). 

Anbefaler alle som er på ferie å se om det finnes et lokalt triatlonarrangement i nærheten, for det var veldig morsomt med noe helt annet. Dessuten: når ingen vet at du er der og ingen du kjenner er med, er det ingen som får det med seg om det går skikkelig crap, mens man kan skryte uhemmet om man har dagen. 😀

Read Full Post »

Jeg ligger nå i senga hjemme hos ho mor og han far med åpent vindu og lytter til… ja, du gjettet riktig: striregn. Det pleier vanligvis å føles litt fint, litt sånn nostalgisk og hjemmekoselig, og så absolutt som ferie (hilsen vokste opp med campingferier til dels på vestlandet), og hadde det bare ikke vært for at jeg skal sykle Bergen-Voss i morgen hadde jeg sikkert blitt skikkelig glad og fuzzy i hjertet mitt. But no.

Jeg dro jo over fjellet og regnet med at jeg måtte svømme de 162 km til Voss motstrøms, men så fintet yr. no meg ut med godværsmelding, før de på værmeldingen sa om et lavtrykk som hadde lurt dem, og da orket jeg ikke høre mer, før jeg altså nå ikke kan unngå å høre de harde fakta som treffer bakken der ute, i form av store dråper.

På den positive siden har jeg i det minste sett på både løypekart og løypeprofil denne gang, og har i tillegg skiftet til dekk som er bedre på vått føre enn de jeg har kjørt på siste året. At de «ideelt sett burde vært innkjørt» før rittet, som det så fint stod skrevet i informasjonen som fulgte med startnummeret, kjenner jeg at jeg pent og pyntelig ignorerer på samme måte som jeg lenge klarte å fortrenge det snikende lavtrykket som kom via Spania (er det ikke sånt de har satelittbilder for?).

I tillegg husket jeg å snope nytt flaskestativ til den akk så snasne sykkelen min, så jeg stiller egentlig bedre forberedt enn på lenge. Det er vel bare å se ut av vinduet i morgen tidlig og bestemme seg for grad av vanntetthet på bekledningen. Gøy blir det nok uansett.

Begynner å bli stilidiot på sykkel, noe som er helt ukompatibelt med å være triatlet.

Begynner å bli stilidiot på sykkel, noe som er helt ukompatibelt med å være triatlet.

Tidligere på dagen. sykkelklargjøring i t-skjortevær.

Tidligere på dagen. sykkelklargjøring i t-skjortevær.

Read Full Post »