De siste skal bli de første, sier de. Jeg satser på å havne midt på treet (resultatlista), og fokuserer mer på hvem jeg slår enn hvem som slår meg. Målet er å holde på så lenge at det bare er meg igjen i Mastersklassen min, og jeg vil dermed endelig vinne.
Triaton er noe av det gøyeste man kan drive med. Det er ikke alltid jeg er like glad i treningen som alltid følger med når jeg har meldt meg på noe jeg ikke har forutsetninger for klare, men å komme i mål etter et løp er alltid fantastisk gøy, uansett om det er en sprint eller en ironman. Lenge anså jeg hele ironmandistansen som galskap. Det begynte som et fjernt mareritt, men utviklet seg til en drøm, og plutselig kom den stadig nærmere. Og til slutt hadde jeg ingen motstandskraft igjen lenger, og meldte meg på Challenge Copenhagen. Det var en lang vei å komme dithen at jeg trodde jeg kunne klare en ironman. For overraskende få år siden var jeg inaktiv og tjukk. Men så kjøpte jeg plutselig løpesko på vei hjem fra en tur rundt Sognsvann en dag i 2007. Og da begynte jeg å løpe. Og så kjente jeg noen som hadde meldt seg på en triatlonsprint. Så da gjorde min kone og jeg det også, i 2008. Etter det var det ingen vei tilbake.
Nå også med liten baby!
Oslo triathlon 2010
Norges tregeste triatlet 
Hei! Jeg leser at du har slitt litt med løperkne. Har fått denne «diagnosen» selv og er veldig utålmodig. Nå ser jeg at det er rundt to mnder siden du fikk det, har du begynt å løpe? og etter siste innlegg, har du erfart andre gode øvelser for å forebygge/hele skaden?
Hei,
jeg har løpt litt. Ikke mye, løp et par km på Fuerteventura første uken i januar (selv om fysioterapeuten anbefalte meg å la være), og det gikk helt fint. Men jeg må innrømme at jeg ikke er glad i hverken tredemølle eller kuldegrader, så jeg utsetter løpingen enn så lenge!
Men det er visst et must med god tålmodighet på sånne skader, og manuellterapeuten var ganske klar på at hvis skaden får sette seg (altså at jeg skulker øvelsene og begynner å løpe for tidlig), så er det noe herk å bli kvitt.
For å forebygge når man har blitt bra igjen, anbefales det å trene styrke og stabilitet. Jo bedre musklatur, jo mindre belastning på senene, sa fysioterapeuten.