Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Svømming’ Category

18. juni i fjor sa jeg til meg selv og alle rundt meg som hørte etter, at jeg aldri skal stille på Hove med urestituerte bein. Gikk jeg i marka i 21 timer forrige helg? Ja. Har jeg hvilt beina i form etter det? Nei.

I år blir det kort løype i stedet for lang, og det er jammen bra, for 10km løp er ikke innen rekkevidde for denne hoften enda. Men det er ikke hoften som har skapt mest hodebry denne siste uken før årets første triatlonkonkurranse.

Jeg fikk nemlig med noen veldig fancy Zipp-dekk til det nye fartsvidunderet. Innmari stas, selvsagt, hadde det ikke vært for at jeg a) ikke er noe spesielt talentfull til å skifte slanger i utgangspunktet og b) de er helt fantastisk stramme. Kombinasjonen er dødelig, ihvertfall for de stakkars slangene. Jeg er for veik/talentløs til å i det hele tatt få dekket av eller på, Hanne Gro får de på, men slangen kommer hele tiden i klem, så da er jeg like langt. Forhjulet fikset Hanne Gro greit, mens bakhjulet var helt umulig.

Løsningen var heldigvis ganske nær. Unaas inviterte Oslofjord på en mekkekveld i går, og da tok jeg liksågodt med det strevsomme bakhjulet. Der fikk jeg foretatt en ganske grundig stilstudie i hvordan man smocker på et stramt dekk, selv om jeg ikke er helt overbevist om at jeg klarer å fikse det innen cut-off-tiden om jeg skulle punktere i en konkurranse. Og det kunne (burde) sikkert vært en kime til bekymring.

Men jeg sier som John Doe:

Og det føles så riktig,
å kunne kjøpe en løsning

Kjøpt løsning. Inflate and repair.

Med en detaljert bruksanvisning og tommel opp! Det kan ikke gå galt.

Så hvis jeg nå bare får tatt en liten prøvetur i Maridalen i ettermiddag før vi kjører sørover, kan jeg nesten hevde at jeg følger rådet om å ikke bruke nytt utstyr i konkurranse.

Jeg har forresten vært et par turer i Sognsvann med våtdrakten. Jeg var rimelig spent på om det ville føles bedre enn på La Santa i januar, for hvis ikke ville det vært ganske krise. Heldigvis hjalp det å trekke drakten skikkelig godt opp i skuldrene, sånn at skuldrene fikk rotere uhindret, og så tror jeg kanskje det har hjulpet med en øvelse hver kveld nettopp for å styrke vårdraktmuskelen i skulderen. Det var ihvertfall en helt annen svømmeopplevelse enn noen gang, man kunne nesten tro det var noen andre som svømte. Så det lover godt for morgendagen.

Read Full Post »

I går var det onsdag, og dermed også en ny utgave av Sognsvann rundt medsols. Jeg hadde visse forhåpninger om litt bedre form enn for en uke siden, en runde på drøye 22 minutter føltes ikke veldig solid med tanke på utfordringene som ligger foran meg. I går var det ikke spesielt varmt, det regnet og etter at jeg hadde syklet hjem hadde jeg mest lyst til å pakke meg inn i et ullpledd og bli der til det blir vår.

Beina mine var ikke på langt når like råtne som april har vært så langt. De var faktisk veldig løpevillige, og selv om pulsen løp løpsk, kunne det se ut som om beina mine var litt uoppmerksomme på at jeg stadig vekk ramlet innom sone 4. Det er ikke alltid jeg klarer å begrense meg selv når jeg først føler jeg har dagen, men på andre runde tvang jeg meg selv ned i sone 3. Det får være måte på å blåse alt kruttet tre dager inn i treningsuken. Det kommer andre dager hvor jeg trenger kreftene.Kom i mål på 38:03, 11 sekunder saktere enn PB, men dette var den lange løypen. 37:52 var før de begynte å grave ved Sognsvann og dermed uten omvei.

I dag morges var forøvrig en sånn morgen. Da stod vi opp, spiste frokost, koste med kattene, pakket svømmetøyet og lette etter klippekortet til svømmebassenget. I og med at vi hadde avtalt å møte svømmetrener Kristin på Sogn klokken syv, passet det utrolig dårlig å stå med hodene nede i sekker, bokser, bager og kurver på let etter det lille klippekortet. Vi fant jo en nettbankdings som har vært savnet i sikkert et par måneder, i tillegg til hårstasjet til Hanne Gro, som også har vært missing in action i lange tider, men vi kunne ikke akkurat betale svømmingen ved hjelp av de to tingene (men veldig bra at de dukket opp!). Klokken syv er det forresten bare klippekort som gjelder, så vi kunne ikke betale oss inn heller. Takket være en svært så sympatisk badevakt fikk vi krite i svømmehallen, og svømmeøkten kunne begynne. Svømmingen min er veldig uforutsigbare greier. Det veksler mellom delfin og manet. I dag var det definitivt tilbake til manetstadiet. Lave albuer, armer som trekker utover til sidene, lave skuldre og en generell følelse av fisk på land. På dager som denne er det positivt at jeg ikke har den fjerneste anelse om hvilken ham jeg inntar neste gang jeg er i bassenget. I morgen blir det spennende å se hvilken utgave av Svømme-Linda som hopper ut i det litt for kalde vannet på Domus.

Seinere i dag skal vi etter planen trene på å ligge på rulle med OSI. Så langt ser det ikke ut til å bli den store rulla ut av det, vi er så langt tre stykker som har meldt fra om at vi kommer. Første ritt er ti dager unna, så jeg føler det er på tide å ihvertfall teste ut å ligge på hjul. En fungerende rulle er vel ikke akkurat i emning på det nåværende tidspunkt, men jeg kjenner at jeg ikke tar det så tungt. Til slutt er det jo meningen at jeg skal klare alt dette på egenhånd uansett.

Det kan forøvrig se ut som at i år er året vi melder oss på alt vi ikke i vår villeste fantasi kunne tenke oss, så vi skal melde oss på Marka24. 24 poster på 24 timer i marka. 9. juni. Håper ikke det regner.

Read Full Post »

Uke 2 var ingen høydare sånn treningsmessig. På svømmingen møtte vi omsider mer motstand enn vi taklet og første del av uken var en humørmessig sort sky fra min side. Det begynte ganske dårlig mandag ettermiddag. På vei til Tøyen for å spille innebandy brukte jeg en halv time på å komme meg fra Carl Berners plass til parkeringen utenfor Munch museet. Da jeg kom inn i garderoben, oppdaget jeg at jeg hadde glemt skoene i bilen. Mens jeg var i bilen og hentet skoene benyttet et par suspekte ungdommer anledningen til å spre sekken min ut over hele garderoben på jakt etter verdisaker. Det eneste de fikk med seg var et reisekort med maks 73 kroner på (og som vi vet går jo ikke den summen opp i antall reiser,  så egentlig ble det enda mindre gevinst). Da jeg fikk samlet sammen eiendelene mine (minus pistasjenøttskallet som dekket et ganske imponerende antall fliser) oppdaget jeg at drikkeflasken min hadde lekket, så treningstøyet var vått. Derfra og ut var det ikke mulig å redde treningsøkten, så jeg gikk ut på banen med en voldsom bitterhet overfor verden.

Tirsdag morgen klokken 06:00 ringte klokken og grunnen til at den ringte så ukristelig tidlig var fordi vi skulle i svømmehallen. Det var første dag med 2500m, og vi skulle i tillegg en god del opp i puls. Bitterheten min fra dagen før hadde ikke akkurat blitt mindre, heller tvert i mot, og den hadde i tillegg fått selskap av sin enda mindre sympatisk kusine Selvmedlidenheten. Jeg er ganske overbevist om at det var mulig å se en ravnsvart sky over hodet mitt.

Svømmeøkten ble omtrent like svart som humøret mitt. Vurderte å gi meg hver eneste gang jeg var til vending, men klarte faktisk å la være hele 79 ganger før det bare raknet helt og jeg strente ut av bassenget (merkelig at det ikke hadde begynt å koke underveis) etter 2000m. Ikke bare var jeg sur, men jeg fikk ikke noe swung over de høye albuene, verket i skuldrene (sannsynligvis et resultat av at vi omsider har fått tak på vannet) og det var forferdelig tungt å strekke taket helt ut på slutten. Løpetreningen på Bislet seinere på kvelden fikk humøret opp noen hakk, og en ganske rolig og grei rulleøkt onsdagen var helt OK.

Torsdag skulle vi i bassenget igjen, og der jeg etterhvert hadde tatt en god runde med meg selv, bitterheten og selvmedlitenheten, var det Hanne Gro sin tur til å møte veggen. Og jeg hadde åpenbart ikke gjort en for god jobb med meg selv, heller, for jeg var ikke i stand til å stå i mot hennes motvilje, så ukens andre mislykkede økt var et faktum. Fredag fikk jeg vondt i ører og svelg, lørdag var det en ganske god sykkeløkt + styrketrening på programmet, og hamstringen er bedre enn på lenge.

Søndag ble jeg enda sykere, og slapp sånn sett å gå løs på ukens tredje forsøk på å svømme 2500m. Men stilte opp som moralsk støtte for Hanne Gro, og ikke bare klarte hun å stå løpet ut denne gangen, hun perset SOLID på 1500m. Hurra!

Uke 3 ble innledet med sykdom, så jeg stod over innebandytreningen. Trente heller ikke tirsdagen (i går), vi drar nemlig på treningsferie til La Santa på Lanzarote på lørdag og da er det ingen grunn til å slite seg ut uken før, og ihvertfall ikke gjøre noe som kan gjøre at jeg ikke blir frisk.

I dag (onsdag) var det igjen på tide å stå opp i otta og komme seg i svømmehallen. En ikke for intensiv teknikkøkt med Kristin var på planen (eller, egentlig var det en ganske tung økt på planen, men på grunn av min sykdom og en liten nedtrapping denne uken, så ble det en roligere økt), og vi hadde ingen forhåpninger til egen fremgang. Jeg hadde jo knapt svømt halvparten av det jeg skulle i forrige uke, og det hadde stort sett bare føltes feil. Til min store overraskelse viste det seg at det som kan føles veldig feil en dag kan være veldig riktig en uke etterpå, så jammen har vi ikke fikset opp i både høye albuer og scullingøvelsene siden sist. Dette er jo også en ganske stor pekepinn på at det som føles riktig ikke er så veldig riktig, og kan jo forklare hvorfor jeg har svømt så innmari dårlig tidligere. Men altså: Krisen er avblåst og fremgangen fortsetter.

Read Full Post »

Bislet!

Løping vinterstid har lenge vært et ork og noe skikkelig herk. Jeg liker ikke å løpe ute når det er kaldt og jeg synes tredemølle er hakket verre enn rullesykling uten tv. Jeg er ikke blant dem som kan se på tv mens jeg løper heller, for da mister jeg helt følelsen med underlaget og blir svimmel og rar. Men i år er det ingen bønn, etter nyttår måtte jeg begynne å løpe igjen etter å ha hatt pause siden tidlig oktober. Gleden var derfor stor da vi oppdaget løpebanen i kjelleren på Bislet stadion. Den er sånn ca en million ganger bedre enn å løpe på tredemølle. Og mer sosialt er det også. Hver runde er på 545m, og siden det er ganske mye folk blir det liksom ikke så ensformig og kjedelig heller. Så planen nå er en intervalløkt i uken på relativt lav intensitet.

Svømmemessig har vi møtt veggen, siden «høy albue» er sånn ca djevelens verk, og når vi i tillegg endelig har klart å få tak på vannet kommer alle våre svakheter til synd. Skuldrene er så slitne at de verker og det føles bare tungt og kaotisk. Men søndag prøver vi igjen med nytt mot og mental forhåndstrening.

Read Full Post »

Store gjennombrudd

Siden sist har det skjedd litt av hvert. Det har blant annet vært noen rulleøkter av ymse kvalitet, og svømmingen har vært både stor stas og frustrerende. Men det viktigste som har skjedd er nok at vi ikke lenger synes svømming er kjedelig. Hadde det ikke vært for at de fleste svømmeøkter finner sted klokken syv, kunne jeg nok funnet på å glede meg til å gå i svømmehallen. Dette er svære ting. Svømmingen har frem til nå vært et nødvendig onde. Jeg har ikke hatt noe i mot det i konkurranse, tvert i mot, det er jo en del av sporten, men det å trene på det, det har vært veldig krevende, spesielt har motivasjonen vært fraværende.

Men så har det altså vist seg, at det man gjør mest av, det blir man altså bedre i. Det hjelper nok på at vi blir tidlig ferdig med svømmeøkten (før jobb), for det har kostet mye å komme seg i bassenget klokken 19:45 (etter middag) hver tirsdag de siste par vintrene. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men morgensvømming er altså gull. I tillegg hjelper det veldig på at vi har Kristins fulle oppmerksomhet de gangene hun veileder oss, sånn at vi får raskt tilbakemelding på hvorvidt vi klarer å rette på ting. Og så knakk vi plutselig begge to puste på venstre side/hvert tredje tak-koden i dag morges på Domus. Det har vært litt tungt å få til akkurat det. Jeg har følt at jeg trengte luft oftere, dessuten har rotasjonen på venstre side vært ikke-eksisterende. Ikke så rart, i og med at jeg aldri pustet på den siden. Det var faktisk først i vår at jeg fikk det til i det hele tatt, men å implementere det i selve svømmingen har vært vanskelig, har stort sett blitt veldig sliten og satt mye vann i halsen. Men nå, etter en måneds tid med svømming tre ganger i uken, og med et visst fokus på å få det til de siste to ukene, så var det plutselig ikke noe problem i dag. På lørdag ble jeg utslitt, i dag skulle man tro jeg aldri hadde gjort noe annet i livet enn å puste på hvert tredje tak. Denne iveren etter å svømme kan nok også skyldes en følelse av fremgang. Uansett, jeg ser lyst på å svømme 3800m i København. Jeg tror ikke at jeg kommer til å stå på startstreken og bekymre meg for at jeg ikke makter å komme igjennom den etappen (merk at jeg ikke har sagt noe om fart enda, det får komme seinere).

Og så til rulleøktene. Forrige lørdag besteg vi rullene med et mål om to timer før frokost. Det viste seg at jeg under en sykkelintervalltime dagen før hadde hatt en ekstremt lav syreterskel (140-145 mot normal 165), og selv om jeg ikke kjørte maks (i og med at jeg ikke hadde dagen), så var beina helt kjørt dagen etter. 1t 40m ut i rulleøkta var det nok. Beina var stive som to stokker, og pulsen var altfor lav. Vi har forøvrig gått ned til en rulleøkt i uken, det er åpenbart begrensninger i hva vi klarer å gjennomføre før arbeidstid. Sist søndag var det derimot ikke noe stort problem å sitte to timer. Ikke at det er så gøy, men rent fysisk er det ikke noe heft. Det hjalp selvsagt at det var sport på tv (gøyere å se på enn film).

Forrige uke ble det 2 økter i svømmehallen, 1t spinning intervall, en styrkeøkt, en 4*4 løp og en rulleøkt på to timer. Litt amputert på grunn av at vi hang med famile på vestlandet, Berit satte en effektiv stopper for en planlagt løpetur, og tilgangen på svømmehaller er faktisk enda dårligere i Bergen og på Sotra enn den er i Oslo.

Denne uken blir det 1t innebandy, 3*1500m svøm, 1t sykkel intervall, 90min sykkel langkjøring (spinning), 2t på rulla og en styrkeøkt. Da får vi jammen meg tid til å være litt sosiale også. Ikke noe løping denne uken, det er ikke det mest prioriterte for tiden. Ble god nok til å gjennomføre en marathon på to økter i uken fra mars/april i år, så det blir nok samme innsats neste år også, en intervalløkt og en langtur.

Read Full Post »

Forrige uke var instruksjonen fra Kristin å svømme 3*1000 valgfrie meter. Det har gått greit, noen økter var alt vanskelig og tungt, mens det av og til hendte at jeg opplevde et snev av flyt. Forrige tirsdag prøvde jeg å rette på alt samtidig. Det var en helt feilslått taktikk, og førte egentlig bare til at jeg ikke fikk til noe som helst.

De neste svømmeøkte delte jeg inn i 100-metre, med 10 sek pause, sånn at jeg kunne nullstille hodet litt i mellom, og tenke litt igjennom hva som ikke fungerte på den foregående 100-meteren. Jeg konsentrerte meg om å få isettet bredt nok, sette venstrehånden riktig i vannet, og å trekke taket helt ut og bak, i og med at jeg tror det er det aller viktigste. Så får det å gjøre håndflaten størst mulig, og å vri hånden riktig i utgangen av taket komme etterpå, fem ting å rette på er rett og slett for mye for meg på en gang. Fredag morgen var jeg ikke direkte smooth, men det gikk litt bedre. Stresset mindre og gled mer, og pustet bedre. Fartsmessig tror jeg ikke det var den store forbedringen å spore, men det føltes ihvertfall bedre. Lørdag gjorde jeg det samme som fredagen, 10*100m og pause imellom. Merket at det begge dager gikk noe dårligere teknikkmessig på slutten av hundremeterene, og det var nødvendig å ta en liten oppsummering med meg selv mellom. Men det gikk ikke så verst, og det kanskje aller viktigste, jeg utviklet ikke noen videre aversjon mot svømmetreninger i basseng. Men jeg må innrømme at det hadde vært hyggelig med litt varmt vann i dusjen på morgenkvisten.

I dag var vi igjen på plass klokken sju. Denne gangen var det også 1000m på programmet, denne gangen var det ikke valgfritt, men følgende program fra Kristin:

300 oppvarming valgfritt
4×100 m 1-4 (dvs første er rolig, neste litt hardere og siste hardt) 15 sek. pause
8×25 m en rolig en hard 10 s.p.
100 m utsvømming
Til min store overraskelse klarte jeg for første gang i historien å faktisk svømme raskere og raskere på de 4*100m. Tidligere har det stort sett vært bruken av krefter som har vært økende, mens farten gjerne har gått ned. Nå står det ikke spesifikt at det skal gå fortere, det står hardere, men jeg antar det er positivt om farten øker i takt med innsatsen. 25-metrene gikk også raskere unna enn noen gang. Denne økten skal vi more oss med to ganger til denne uken, før det blir lengre økter fra neste uke.

Straks er det innebandy!

Read Full Post »

Første svømmetrening med svømmetrener Kristin avslørte litt av hvert på søndag. Den avslørte for eksempel at høyrearmen min konsekvent insisterer på å krysse midtlinjen selv når jeg selv insisterer på at den ikke gjør det. Og venstrehånden velger å være vendt oppover når den treffer vannet i stedet for å treffe med fingeren først. Og tomlene gjemmer seg inni hånden til tider. Og i og med at jeg er en lat slask, gidder jeg heller ikke å trekke svømmetaket helt ut, men avslutter sånn ca ved hoftene i stedet, det er jo tross alt det letteste. Godt å vite at vi ikke har leid inn trener helt forgjeves.

Jeg må ærlig si at jeg er usikker på om totalen var veldig mye bedre på slutten av økta i forhold til da vi startet, men det var sikkert det, det føltes bare ikke sånn i og med at Hanne Gro fikk tilbakemeldinger på at hun svømte perfekt teknisk. Jeg vil også svømme perfekt teknisk.

Troppet opp på Domus i otta i dag for å svømme, og der var Christer også, det var hyggelig. Det gjør ikke noe om flere henger seg på, det er alltid stas å treffe kjente. Svømmeøkta i dag bestod av 1000 valgfrie meter. Da vi fikk beskjed om at vi skulle svømme 3*1000 m denne uken syntes vi kanskje det var en litt vel rolig start, men i dag så jeg at det er omtrent så lenge konsentrasjonen og motivasjonen rekker når jeg må fokusere på å gjøre minst tre ting riktig samtidig som jeg helt åpenbart bruker muskler som tidligere har fått slappe av, for jeg ble veldig sliten i skuldrene på slutten. I tillegg fant jeg hverken ro eller flyt, så det ble litt stress.

Heldigvis er det lenge til august!

Read Full Post »