Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Trening’ Category

Nedtellingen er i gang.

Siste (og første) langtur på løp før København i går. Den skulle være på 19,5km, men ble på 16,1, siden jeg fikk vondt i hofta. Så da kan jeg med sikkerhet slå fast at den kommer til å krangle om 2,5 uke. Jeg er ikke så veldig stresset over det, jeg skal klare å løpe lenge med smerter, men jeg følte ikke for å forverre det ytterligere i går.

Sånn utover hoftevondt gikk det ganske greit. De første 8km var tunge, men så løsnet det helt uten forvarsel de neste 5-6km (løp plutselig 30 sek raskere pr. km uten å anstrenge meg). Så ble det vondt, og jeg satte ned farten igjen.

Denne tredjesiste treningsuken før ironmandebuten er planen å få unna siste langtur på sykkel også. Ca 100km på søndag. Utover det sykler jeg til og fra jobb, og svømmer tre ganger i uken. Ikke så lange økter (3*1500m står på programmet, men det blir jo utesvømming i stedet noen ganger).

 

Read Full Post »

Slutt på treningsferie

Nå er det tid for hjemreise, og bra er det, for kroppen min tåler ikke så mye mer nå. En rask oppsummering sier 36 timer trening på 12 dager, med en hviledag imellom.

Pluss: Har tatt tak i to totalt ignorerte disipliner (de siste ukene), svømming og løping. Det begynte med 500 tunge metre i bassenget i Altenburg, og fortsatte med seks dager på rad i bassenget etter frokost nå siste uken, med mellom 1000-2000m. I dag perset jeg sågar på 25m spurt. Løpingen har jeg med litt for god samvittighet skulket på litt tynt grunnlag, nemlig hofteskaden. Den varte jo ikke evig, men det gjorde løpevegringen. Etter 39km med nærmere 600 høydemetre la vi ut på en løperunde på 3,4km. Heldigvis var merkingen så dårlig at vi måtte snu etter en kilometer, for mer miserable løpemetre har jeg ikke hatt på lenge. Men etterhvert ble det både 5 og 12 km (sistnevnte var jeg litt for sliten for å løpe, men jeg overlevde såvidt) og så 10 relativt greie kilometre i dag. Det viser seg også at jeg kan stappe i meg pizza og sjokolademelk, vente 20 min og legge ut på løpetur og slippe relativt billig unna, for noen år siden måtte jeg spise suppe til middag dagen før jeg skulle løpe for å unngå magetrøbbel, så ting har åpenbart skjedd. Og hofta som klaget på tempostilling i starten av ferien, har helt sluttet å syte. Hurra. Og østerrikerene kan virkelig lage bra øl.

Minus: Vonde skuldre. Men det satser jeg på at går over.

Ellers måtte vi bestige landsbyens høyeste fjell (og nesthøyeste), det var ca 700m rett opp, og jeg var så sliten at jeg trodde jeg skulle besvime og falle utfor skrenten. Hanne Gro, derimot, var i uforskammet bra slag, og måtte derfor bære sekken nesten hele veien. Dagen etterpå ble vi så støle at det eneste vi dugde til var å sitte i baren og drikke bort smerten med Stiegel Weisse, men vi maktet å svømme 1000m og løpe 10km (meg) og 12km (Hanne Gro – igjen uforskammet sprek).

Så bratt var det faktisk både opp og ned. Schober, 1328 moh.

Brillefine ruiner, litt lavere i terrenget. Jeg myser ut over Fuschlsee.

Read Full Post »

Østerrike

Dag 1 i Fuschl, 40km og 540 høydemetre. Føltes knapt som en tur en gang, ble overgangsøkt med 2 tunge kilometre (må begynne med løpetrening igjen NÅ). Svømte 1000m etterpå, begynte dritt, tok seg opp. Så det blir overgangsøkt og en svømmetur hver dag i tillegg til syklingen.

I morgen er det meldt varmt vær og sol, så på planen står 113km med 1350 høydemetre. Før det, en tur i bassenget. Det er tidenes harryfest ca 150 meter i direkte luftlinje fra hotellrommet, så antar starten vil gå litt seint.

Ellers heier vi på alle kjente som deltar i Haugesund i morgen!

20120707-213402.jpg

Hanne Gro i den belgiske mesterskapstrøyen, på tur opp i de østerrikske fjellene med Sjiraffen. Også hun glad for 12-27-utveksling.

 

Read Full Post »

Ferie

Lite blogging for tiden, desto mer tid på sykkelsetet. Vi befinner oss i Thüringen i Tyskland, og har syklet ruten Eisenach-Erfurt-Jena-Altenburg-Arnstadt (litt tog på den etappen)-Eisenach. Så langt teller vi ca 450 km på 6 dager. Stadig mindre vondt her og der, og det virker som om kroppen klarer å absorbere litt mengdetrening og ikke bare syte over aktivitetsnivået.

Vi har til og med kommer oss i bassenget. 4,50 euro for to timer i svømmehall med 25m basseng, badebasseng og boblebad. Fikk omsider av oljemerkene på leggen fra kranken på sykkelen også.

Ellers er sykkelen en drøm å sykle på. På dag 2 av syklingen (ca 80km) følte jeg alt var galt, følte sykkelen/hjulet dro i alle retninger, men ting tyder på at det var personen oppå som var problemet, ikke sykkelen. Var nok bare sliten, og ble ustabil av å ha sykkellåsen rundt livet. Vi valgte å ha kompaktkrank med utveksling 12-27 (mot 12-25 på landeveisykkelen), hvilket betyr at når det virkelig butter i mot i motbakkene, og du vet at du er på letteste gir, men i et fåfengt håp om litt lettere tråkk dytter på girhendelen, så gir sykkelen svar i form av et førstegir som er så lett at til og med jeg skulle kommet meg opp Måbødalen om det kneip skikkelig på. Prologosetet som kom med syklene måtte gå etter første etappe, ellers hadde det ikke blitt noe mer sykling denne uken, tempostilling utover 25km var helt uutholdelig, men med annet sete går det mye bedre.

I morgen drar vi til Østerrike, hvor det blir enda mer sykling (nå med GPS, puh), bedre svømmemuligheter og anledning til å løpe.

Ellers skal det innrømmes at det har blitt litt av dette også:

Turistfelleøl i Arnstadt.

Hyggelig kjendis som stilte velvillig opp på bilde.

Read Full Post »

SRM uke 19

Ukens løpeøkt bestod av en runde rundt Sognsvann. En runde, altså. Løp greit uten å anstrenge hverken hofte eller pust, til det gjenstod ca 400m. Da begynte hofta å krangle og jeg tok helt uforvarende igjen en jente som pustet som om hun var i dyp åndenød. Jeg var ikke veldig anpusten, så dette tok jeg som en klar mulighet for seier. Selv de små seirene teller.

Jeg dro forbi, og hun hang seg på etter beste evne. Pustingen bak nådde et nytt nivå, og jeg fikk nesten dårlig samvittighet for å yppe til strid med et menneske som man kunne mistenke var i ferd med å få astmaanfall. Den dårlige samvittigheten forsvant forøvrig raskt da hun tok en snarvei over stranden i stedet for å følge veien, og jeg innså at jeg ikke kunne la henne krysse mållinjen før meg. Derfor måtte jeg rett og slett spurte i mål, og som en ren bonus løp jeg forbi et par andre deltagere også. Inne på 19 ettellerannet, og det er helt grei fart. Hofta ble bra med tøying etterpå, så jeg kan berolige alle med at jeg er fullt kapabel til å løpe 3,4 km i et bedagelig tempo. Betryggende å vite, nå som Challenge forteller meg at det er stadig færre dager til 12. august.

Read Full Post »

Å Vestland, Vestland

Ny dag, ny sykkeltur. I og med at gårsdagens tur foregikk med ganske høy puls, valgte jeg å kjøre sone 1 i dag, og avslutte med litt korte bakkeintervaller på tampen.

Syklet en litt annen rute i dag, til Telavåg, i enda finere solskinn enn i går. Det er delvis sykkelvei og når veien blir for smal til at det er plass, er det slutt på den luksusen. Da blir asfalten dårlig og det er knapt plass til møtende bil og syklist. Heldigvis var bilistene ganske hensynsfulle, og det var ikke så mange av dem, så hele turen forløp uten ubehagelige situasjoner.

Smal vei, men utrolig fin å sykle på allikevel.

En av de tingene jeg liker best med å sykle her ute i havgapet, er at det når som helst dukker opp den ene vakre utsikten etter den andre. Rundt hver sving eller over hver kneik er det stor mulighet for å bli belønnet med glitrende sjøutsikt.

Snuplassen i Telavåg, det må innrømmes at iPhonekameraet ikke yter utsikten rettferdighet.

En annen bra greie er at jeg begynner å bli veldig, veldig glad i sykkelen min. Jeg merket at jeg kunne sittet i timesvis og bare tråkket, selv med en ganske bra tur i beina fra i går. Det hindrer meg selvsagt ikke i å sikle noe verre på en Argon 18 E-80 (som er omtrent så mye penger jeg kan forsvare å bruke på enda en sykkel), men det er ikke noe nederlag å kjøre på en rimelig racer heller.

En stadig bedre venn.

Berg- og dalbane bro i Telavåg.

På vei hjem dro jeg innom Golten og kjørte litt bakkeintervaller, da var beina helt fine og pulsen lå fint i sone3 uten at det egentlig kostet så mye. Deretter trillet jeg hjem, viktig å rekke mammas middag. Det ble 27 km, 1t 18 min, og bare stas fra ende til annen.

Read Full Post »

Sjøen!

Jeg har denne helgen residens på Vestlandet, nærmere bestemt havgapet ute på Sotra hvor mine foreldre holder til.

Og jeg har med sykkel. Her er det gode muliger for å få bra turer på asfalt, det er jo faktisk bare landevei her i området.

Jeg avsluttet hjemmekontoret litt tidlig, og la ut på langtur klokken kvart over to. På den måten kunne jeg styre unna stressa foreldre med fredagshandling i bagasjen og tacosultne unger i baksetet.

Det var til alt overmål sol og tørre veier (i følge min far et fenomen som har vært totalt fraværende siden august i fjor), men det var vind. MYE vind. Og jeg hadde i latskapens tegn latt clip-on-barene ligge hjemme.

Det ble uansett en strålende tur. Planen var å sykle en time, snu og sykle hjem igjen på litt kortere tid. Det er knapt en eneste slette i dette landskapet, og jeg fikk gang på gang bekreftet at det var helt riktig å melde seg på Challenge Copenhagen og ikke Norseman.

Det var morsomt å sykle på gamle trakter. Jeg fant for eksempel ut at det var nøyaktig 13 km til ungdomsskolen jeg gikk på. Og jeg syklet forbi flere steder jeg pleide å henge i tenårene. Heldigvis har kommunen tatt konsekvensene av at veiene er smale og farten i trafikken høy, så det var flere kilometer med fabelaktig sykkelvei, passende selv for en landeveisykkel.

Brillefin sykkelvei.

Det var ganske lite trafikk første timen, og selv om jeg hadde vekselvis motvind og medvind, var det en fryd å sykle. Jeg hadde glemt å ta med barer over fjellet, men heldigvis produserer Nidar lett omsettelig energi også.

Alternativ sportsernæring.

Asfalten var også stort sett fin. Litt grus og steiner enkelte steder, men jeg synes det er greit å teste hvor punkteringsvillige dekkene mine er, og jeg trenger jo å øve på å bytte slange (og jeg hadde for en gangs skyld tatt med slange og patroner), så jeg kjørte på. Og jeg punkterte heller ikke denne gangen. De tåler en del, Michelin Pro race 3-dekkene.

Jeg oppdaget dessuten den store fordelen med at det knapt finnes fungerende kollektivtransport i strøket. Jeg var ute i to timer og møtte en buss og ble forbikjørt av en. I løpet av 45,5km. Innmari frustrerende hvis man har tenkt til å ta bussen, såklart, men når man sykler er det fantastisk deilig at det bare går en buss i skuddåret.

Det beste med turen var allikevel at jeg syklet masse langs sjøen. Det førte tidvis til sterk vind, men jeg elsker havet. Spesielt når jeg er på land. Det er noe eget med havluften, og siden jeg vokste opp 60m fra sjøen, er jeg sterkt avhengig av å se og lukte sjøen.

Sjøutsikt 1

Sjøutsikt 2

Fin asfalt

På denne sletten snudde jeg. Jeg kunne syklet en runde, men deler av veien rundt er altfor smal, og det er svingete og gode muligheter for å stupe over den litt lave betongkanten langs veien hvis bilene blir litt utålmodige, og da er det rake veien i steinrøysa og ut i vannet. Da jeg snudde merket jeg at vinden hadde økt ganske kraftig. Jeg hadde ikke helt troen på at jeg skulle rekke å komme hjem innen en time, men sjokolade er jo vidunderkur for det meste, så selv om vinden stod som en vegg i mot til det gjenstod 5km, så gikk det ganske så bra allikevel. Siste 5 var vinden litt mer medgjørlig, så jeg var hjemme igjen på tiden 1:58. Tok det rolig siste par kilometrene, med veiarbeid, fartsdumper og sylket beina litt ned. Fantastisk fin tur. Må nok ut igjen i morgen.

Hjemme på Glesvær, hvor det var blå himmel og sol for en gangs skyld.

Read Full Post »

I går var det onsdag, og dermed også en ny utgave av Sognsvann rundt medsols. Jeg hadde visse forhåpninger om litt bedre form enn for en uke siden, en runde på drøye 22 minutter føltes ikke veldig solid med tanke på utfordringene som ligger foran meg. I går var det ikke spesielt varmt, det regnet og etter at jeg hadde syklet hjem hadde jeg mest lyst til å pakke meg inn i et ullpledd og bli der til det blir vår.

Beina mine var ikke på langt når like råtne som april har vært så langt. De var faktisk veldig løpevillige, og selv om pulsen løp løpsk, kunne det se ut som om beina mine var litt uoppmerksomme på at jeg stadig vekk ramlet innom sone 4. Det er ikke alltid jeg klarer å begrense meg selv når jeg først føler jeg har dagen, men på andre runde tvang jeg meg selv ned i sone 3. Det får være måte på å blåse alt kruttet tre dager inn i treningsuken. Det kommer andre dager hvor jeg trenger kreftene.Kom i mål på 38:03, 11 sekunder saktere enn PB, men dette var den lange løypen. 37:52 var før de begynte å grave ved Sognsvann og dermed uten omvei.

I dag morges var forøvrig en sånn morgen. Da stod vi opp, spiste frokost, koste med kattene, pakket svømmetøyet og lette etter klippekortet til svømmebassenget. I og med at vi hadde avtalt å møte svømmetrener Kristin på Sogn klokken syv, passet det utrolig dårlig å stå med hodene nede i sekker, bokser, bager og kurver på let etter det lille klippekortet. Vi fant jo en nettbankdings som har vært savnet i sikkert et par måneder, i tillegg til hårstasjet til Hanne Gro, som også har vært missing in action i lange tider, men vi kunne ikke akkurat betale svømmingen ved hjelp av de to tingene (men veldig bra at de dukket opp!). Klokken syv er det forresten bare klippekort som gjelder, så vi kunne ikke betale oss inn heller. Takket være en svært så sympatisk badevakt fikk vi krite i svømmehallen, og svømmeøkten kunne begynne. Svømmingen min er veldig uforutsigbare greier. Det veksler mellom delfin og manet. I dag var det definitivt tilbake til manetstadiet. Lave albuer, armer som trekker utover til sidene, lave skuldre og en generell følelse av fisk på land. På dager som denne er det positivt at jeg ikke har den fjerneste anelse om hvilken ham jeg inntar neste gang jeg er i bassenget. I morgen blir det spennende å se hvilken utgave av Svømme-Linda som hopper ut i det litt for kalde vannet på Domus.

Seinere i dag skal vi etter planen trene på å ligge på rulle med OSI. Så langt ser det ikke ut til å bli den store rulla ut av det, vi er så langt tre stykker som har meldt fra om at vi kommer. Første ritt er ti dager unna, så jeg føler det er på tide å ihvertfall teste ut å ligge på hjul. En fungerende rulle er vel ikke akkurat i emning på det nåværende tidspunkt, men jeg kjenner at jeg ikke tar det så tungt. Til slutt er det jo meningen at jeg skal klare alt dette på egenhånd uansett.

Det kan forøvrig se ut som at i år er året vi melder oss på alt vi ikke i vår villeste fantasi kunne tenke oss, så vi skal melde oss på Marka24. 24 poster på 24 timer i marka. 9. juni. Håper ikke det regner.

Read Full Post »

Bogstad måtte utgå

Etter å ha syklet hjem fra jobb i går ble det ganske klart at det var på tide å ta til fornuften og hvile beina litt. Så da ble det en liten spasertur og sofa i stedet. Under den rolige spaserturen fikk jeg bekreftet at jeg ikke hadde noe på Bogstad å gjøre.

I dag morges spilte vi squash, før vi gikk i bassenget på Domus. 2000m gikk overraskende greit, begynner å få til de tingene Kristin har sagt jeg skal øve på, og raskeste 100m var på 1:57. Det tror jeg faktisk er rekord. Da svømte jeg riktignok så fort jeg kunne, så marjsfarten er litt lavere enn det. Men det gikk fint, det føltes bra og var for første gang på lenge ikke et slit.

Read Full Post »

Testing, testing.

I går var det tjuvstart på Bogstad treningstriatlon. Det ble selvsagt duatlon på grunn av isen som fremdeles ligger på Bogstadvannet. Jeg vurderte en stund å stille opp, men feiget ut på grunn av de mildt sagt dårlige løpeopplevelsene i det siste. Så jeg gikk heller for en løpetur mens hele seks spreke triatleter stilte til start.

Jeg var ganske spent på hvordan formen ville være, sist jeg løp møtte jeg veggen etter ca 20 minutter i sone 1. Jeg hadde visse forhåpninger om at ti dager med jerntablettene jeg utvilsomt har hatt best effekt av i alle mine år som blodgiver: Niferex 100mg, skulle ha gitt resultater.

Killerjerntabletter

For å ytterligere optimalisere forholdene hadde jeg skippet mine sedvanlige Asics GT-2160, som med såler sikkert veier et kilo, og dristet meg til å løpe med Adidas Adizero tempo-skoene, som jeg har fått streng beskjed om å bare bruke i løp for å unngå skader. Jeg pronerer nemlig ganske heavy i forfoten, og i og med at nesten alt trykket er fra midten av foten og fremover når jeg lander, så må jeg ha både såler og sko som nøytraliserer proneringen når jeg trener. Men med tanke på hvor dårlig jeg har løpt den siste tiden, var jeg ikke akkurat spesielt bekymret for overbelastning. De siste turene har vel knapt vært på 5km.

Favorittskoene

Det var forresten nydelig vær på Bogstad. Så vidt litt kaldt i starten, men jeg ble fort varm på veien opp mot treet på tunet og videre opp over veien og mot det lille tjernet. Traff både hunder og hester og mange joggere, og det startet riktig så bra. Jeg merket jo at jeg kunne glemme en sone 1 tur, men i og med at onsdag plutselig ble hviledag (glemte essensielle deler av treningstøyet da vi skulle på sykkel 3), tenkte jeg at det var greit å bare løpe og se hvordan det føltes. Jeg har jo uansett ikke noen sone 1 i motbakker.

Runde 1 gikk kjempefint, så jeg la ut på runde to med freidig mot. Kjente at disse motbakkene i starten var litt tungere andre gang, men nå hadde jeg jo løpt lengre sammenhengende enn på lenge og var egentlig ganske fornøyd. Da jeg var ferdig med runde 2 kjente jeg at det var magetrøbbel i anmarsj, så jeg utfordret skjebnen og spiste en gel. Ikke fordi at jeg trenger det på en så kort løpetur, men en del av planen er å lære kroppen min å elske High5-ernæring i hvilken som helst tilstand, så dette var egentlig bare ren og skjær trening i å spise underveis, selv om det føles som om det vil gjøre vondt verre. Til min store overraskelse ble magen helt fin etter en Juicy Organge-gel (som ikke smakte særlig juicy hvis jeg skal være helt ærlig. Ikke så mye orange heller, i grunn). Fikk litt ekstra sprut i beina ut på sisterunden også, så klokket inn en mil på 1:02, og tok resten av runden som nedjogging.

Snittpuls 148/84% uten at det føltes veldig tungt. Snittfart på 6:19 min/km inkludert nedjogging.

Veldig fornøyd og lettet over at det tilsynelatende var en så enkel løsning på et så frustrerende problem.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »