Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Utstyr’ Category

Cyfac megacross

Siden vi er i gang med å sikle på nye sykler, er det på tide å presentere det nyeste medlemmet i sykkelparken, nemlig Hanne Gros cyclocross, en snasen Cyfac megacross. Cyclocross er en slags robust og kompakt landeveisykkel, med grovere dekk og kortere overrør, og brukes egentlig til å kjøre cyclocrosskonkurranser med, som går ut på å sykle på bane under gjørmete forhold.

Hanne Gro bestilte sin hos Unaas, hun designet selv rammen på Cyfac sin hjemmeside.

Og du verden så fin den ble!

Den har riktignok noen andre hjul nå, dette er 26", nå har den 29".

Den har riktignok noen andre hjul nå, dette er 26″, nå har den 29″.

Forfra

Forfra

Sram apex-gir bak

Sram apex-gir bak

Skivebremser bak

Skivebremser bak

Pen hurtigkobling fra Unaas (men den ble erstattet med en litt  mer solid en).

Pen hurtigkobling fra Unaas (men den ble erstattet med en litt mer solid en).

Cyclocross har plass til bredere og grovere dekk.

Cyclocross har plass til bredere og grovere dekk.

Kompaktkrank Sram apex

Kompaktkrank Sram apex

Fin hvit styretape

Fin hvit styretape

Logo!

Logo!

Rammedesignet

Rammedesignet

Sram apex-gir

Sram apex-gir

Den ble bestilt med følgende spec:

Ramme    Cyfac Mega Cross
Gaffel    Cyfac carbon
Dekk    Scwhable piggdekk
Slange    Vittoria
Hjul    Unaas AS-29
Hendler, par    SRAM APEX
Bakgir    SRAM APEX
Fremgir    SRAM APEX
Skivebremser    Avid BB5
Skiver    Avid
Kabel, wire    Jagwire
Headsett    FSA
Krank    SRAM APEX
Kranklager    SRAM
Setepinne    Cyfac carbon
Stem    3T ARX OE
Styre    3T ERGONOVA OE
Sadel    Selle San Marco Spid
Topcap    FSA
Styretape    #NAME?
Kjede    SRAM PC1031
Kassett    SRAM PG1050

Nå ble det til slutt noen andre hjul, siden Unaas aldri ble helt fornøyde med 29″ hjulene sine. Ellers er den etter det jeg hører en veldig gøy sykkel å sykle på, rask og smidig, men med godt veigrep og gode bremser. Er bare bittelitt misunnelig. 😀

Read Full Post »

Ny tredemølle

Etter at vi flyttet har vi hatt mulighet til å flytte sykkelrullene ut av stuen (takk og pris for det, å skule bort på den dårlige samvittigheten for mye er ikke heldig i lengden), og vi har plass til tredemølle. Det er jammen bra, for løpingen har vært mitt svakeste punkt siden jeg fikk noen lunde dreisen på svømmingen.

Vi valgte å shoppe hos Sportsmaster, de har nemlig 15% kondisrabatt, og da ble prisen på en Manttis T9i overkommelig.

Manttis T9i fra Sportsmaster, vår nye doning.

Det blir nok helt avgjørende for at jeg skal klare å holde formen inn mot termin. Testet den på lørdag, og den er kjempefin å løpe på. I tillegg er det mye lettere å bare gå opp treppen i stedet for å reise på treningsenter. Nå for tiden blir det litt mer motbakke og litt mindre tempo for å minske belastningen på bekkenområdet (siden jeg allerede har fått litt mer å dra på).

I tillegg har jeg kjøpt nytt sykkelsete. Det jeg har brukt har vært lånt, så på tide å kjøpe ett eget. Jeg har kjøpt Selle Italia Diva Gel Flow (fancy navn skal det ha), som er en litt mer polstret utgave enn Lady-versjonen som jeg lånte. Ekstra polstring kan umulig bli feil. Bestilte selvsagt i hvitt, sånn at det matcher eikene og stryetapen på sykkelen 😀

Read Full Post »

Pluss og minus

Siste svømmeinstruksjon før København med Kristin i går, og hun fant ingen vesentlige feil eller mangler, så det lover godt. I tillegg kunne hun fortelle at hun tar med seg søsteren sin og kommer og heier på oss i København! Hurra. Egen heiagjeng.

Minus er at sykkelen til Hanne Gro er innlagt på Unaas-sykehuset, der får den all tenkelig omsorg og pleie, men det kan være at ramma må skiftes ut fordi braketten som fremgiret henger på ikke vil henge fast i rammen. Dette føles selvsagt ikke bra en drøy uke før ironmandebuten, og etter å ha syklet den skikkelig inn, men jeg er rimelig sikker på at de klarer å bygge ny sykkel helt lik den forrige hvis det må til. Men først og fremst satser vi på at limingen fungerer. Sykkelen min har fått en siste finpuss og justering også, så nå trenger den bare en skikkelig vask, og så er den klar.

Read Full Post »

Nytt stasj.

Jeg er ikke Bradley Wiggins. Dette kan muligens virke som en noe unødvendig presisering, men det Bradley klarer (der han helt nydelig ligger i tempoposisjon) er å strekke hånden ned mot ramma, fiske ut flasken, drikke og sette den på plass igjen, uten at han er i nærheten av å havne i grøfta. Jeg, derimot, må sette meg opp for å drikke, og det gjør jeg ikke hvis jeg ligger på et flatt strekke med motvind (og det tror jeg det kan være mye av i København), og dermed drikker jeg for lite. Veldig mye for lite. Det var kanskje en av de viktigste erfaringene vi tok med oss fra ferien.

Så vi kunne for en gangs skyld shoppe nytt stasj uten å måtte hoste opp tvilsomme rettferdiggjøringer. Valget falt på Profile Aerodrink, brakett og flaske.

Braketten, med uendelige mengder borrelås.

 

Flaske, med stropper og en gul greie som skal forhindre skvulping.

Monteringen var egentlig veldig lett, men monteringsanvisningen er helt ubrukelig, så anbefaler å se på dette Youtube-klippet i stedet for.

 

Hadde forøvrig en ivrig medhjelper.

 

Kort oppsummert vasker man barene med en våtserviett man får med, tilpasser braketten, borrelås på brakett og bar, presse på, nye borrelåser stropper braketten fast, flaske på, strikk rundt på begge sider og voila: drikke lett tilgjengelig hele tiden. Må ut på tur og teste hvor mye jeg må kutte sugerørene for at det skal passe bra, akkurat nå tror jeg de ville gått helt opp i hjernen, og det kan bli litt upraktisk i lengden.

Stroppet brakett fra innsiden.

 

Ferdig stroppet fra utsiden (skal kappe endene på borrelåsen).

 

Resultatet:

 

Fra rytterperspektiv.

 

Sett forfra

 

Den særdeles vakre sykkelen 😀

I tillegg så monterte jeg en liten pumpe ved drikkeflaskestativet. Jeg har omsider skjønt at hele slangeskiftet blir enklere med litt luft i slangen, og om patronen skulle svikte, så skal jeg ihvertfall få i nok luft til å fullføre.

Pocket Rocket.

I tillegg har jeg skiftet dekk. Jeg kom frem til at det blir litt sjanseløst å bruke utstyr jeg ikke klarer å håndtere, jeg må faktisk klare å skifte egne slanger. I en sportsbutikk fant jeg Continental GP4000 på tilbud til 30 euro, og de var veldig mye lettere å få av og på, det er de Hanne Gro har, og jeg testet hennes forhjul store deler av ferien, og de er kjempefine å kjøre på.

Read Full Post »

18. juni i fjor sa jeg til meg selv og alle rundt meg som hørte etter, at jeg aldri skal stille på Hove med urestituerte bein. Gikk jeg i marka i 21 timer forrige helg? Ja. Har jeg hvilt beina i form etter det? Nei.

I år blir det kort løype i stedet for lang, og det er jammen bra, for 10km løp er ikke innen rekkevidde for denne hoften enda. Men det er ikke hoften som har skapt mest hodebry denne siste uken før årets første triatlonkonkurranse.

Jeg fikk nemlig med noen veldig fancy Zipp-dekk til det nye fartsvidunderet. Innmari stas, selvsagt, hadde det ikke vært for at jeg a) ikke er noe spesielt talentfull til å skifte slanger i utgangspunktet og b) de er helt fantastisk stramme. Kombinasjonen er dødelig, ihvertfall for de stakkars slangene. Jeg er for veik/talentløs til å i det hele tatt få dekket av eller på, Hanne Gro får de på, men slangen kommer hele tiden i klem, så da er jeg like langt. Forhjulet fikset Hanne Gro greit, mens bakhjulet var helt umulig.

Løsningen var heldigvis ganske nær. Unaas inviterte Oslofjord på en mekkekveld i går, og da tok jeg liksågodt med det strevsomme bakhjulet. Der fikk jeg foretatt en ganske grundig stilstudie i hvordan man smocker på et stramt dekk, selv om jeg ikke er helt overbevist om at jeg klarer å fikse det innen cut-off-tiden om jeg skulle punktere i en konkurranse. Og det kunne (burde) sikkert vært en kime til bekymring.

Men jeg sier som John Doe:

Og det føles så riktig,
å kunne kjøpe en løsning

Kjøpt løsning. Inflate and repair.

Med en detaljert bruksanvisning og tommel opp! Det kan ikke gå galt.

Så hvis jeg nå bare får tatt en liten prøvetur i Maridalen i ettermiddag før vi kjører sørover, kan jeg nesten hevde at jeg følger rådet om å ikke bruke nytt utstyr i konkurranse.

Jeg har forresten vært et par turer i Sognsvann med våtdrakten. Jeg var rimelig spent på om det ville føles bedre enn på La Santa i januar, for hvis ikke ville det vært ganske krise. Heldigvis hjalp det å trekke drakten skikkelig godt opp i skuldrene, sånn at skuldrene fikk rotere uhindret, og så tror jeg kanskje det har hjulpet med en øvelse hver kveld nettopp for å styrke vårdraktmuskelen i skulderen. Det var ihvertfall en helt annen svømmeopplevelse enn noen gang, man kunne nesten tro det var noen andre som svømte. Så det lover godt for morgendagen.

Read Full Post »

Bikefitting

I går kveld dro Hanne Gro og jeg til Unaas for å hente sykler. Hanne Gro hadde allerede vært på bikefit, og det var egentlig den vi burde dokumentert. Grunnet en litt ukurant kropp ble det mye bygging på sykkelen hennes. For min del var jeg åpenbart en perfekt match med sykkelen, men det tok allikevel et par timer. Hanne Gro hadde advart meg om at sykkelen hennes så ut som en giraff, og jeg er faktisk litt enig. Hun har lange bein og kort overkropp, så hun har rammestørrelse S for å ikke havne i supermannstilling, men konsekvensen av det er at tempobarene måtte bygges opp for at hun ikke skulle få en for aggressiv stilling. Så den måtte kables om etter tilpassingen, og hun måtte vente med å hente den til i går.

Jeg synes ikke den ser så verst ut, jeg da. Men så synes jeg giraffer er noen veldig fine dyr.

 

Hanne Gro i tempostilling på giraffen.

 

Og så var det min tur. Jeg har alltid sett på landeveisykkelen min og tenkt at den er liten, men denne her, den er et lite knøtt.

Venter i spenning på å få sette meg på sykkelen for første gang.

Men først måtte det sages.

Etter litt saging fikk jeg hoppe på, og selv uten at den var tilpasset var det en helt annen opplevelse enn racer med clipon-barer. Emil målte avstanden fra pedal til sete, og setet ble stilt i riktig høyde, og så sjekket han hvordan beina tråkket, at både lårmusklaturen og leggmusklaturen jobbet bra, og at jeg fikk riktig strekk i kneet i bunn av tråkket, uten at hælen begynte å trekke oppover igjen før jeg hadde tråkket rundt. Emil kunne konstatere at sykkelen og jeg passer hverandre som hånd i hanske.

De historiske førstetråkkene. Setet stilles inn og tråkket analyseres. Sjekk den bittelille ramma!

En stilstudie verdt.

En ganske aerodynamisk rygg til meg å være.

Beinstillingen finsiktes.

Etter at setet var justert, var det tid for å stille inn tempostyret. Jeg kjente ganske raskt at det var litt for lavt, det ble et litt ugreit press i overarmen. Men først ble stemmet skiftet, fordi jeg var millimetre fra å stange kneet i styret. Så det gikk fra 85mm til 90mm. Fikk litt lengre reach når jeg sitter oppreist, men ikke så mye at det er problematisk å bremse.

Bytte av stem, fra 85 til 90mm. Utrolig greit med en kyndig kar som tok seg av all skruingen.

Ny oppreist sittestilling, med lengre stem. Fremdeles behagelig, men med uten å risikere blå knær.

Etter at nytt stem var på plass skulle tempostillingen perfeksjoneres. Det ble satt på en slags spacer, som bygger opp selve barene, slik at de ligger litt høyere enn selve styret. Mindre aggressiv stilling, men mye mer behagelig, og en posisjon jeg forhåpentligvis kan ligge i leeenge uten å få vondt.

Utgangspunktet.

Med oppbygde tempobarer.

Og da var både Emil og jeg veldig fornøyde med sykkelen. Etterhvert er det mulig å senke styret litt, om ryggen og skuldrene skulle være innstilt på å ligge lavere, men som en start er det aggressivt nok for meg.

Dessverre hadde ikke hjulene mine, med hvite eiker, kommet (så ble jeg til slutt rammet av streiken, jeg også), men de skal være på plass i løpet av uken. Enn så lenge får jeg ta prøveturene på et par treningshjul.

Read Full Post »

Og med bonus, full pott i skattelotteriet, i tillegg til at ferier for en stor del allerede er betalt, lå det rett og slett litt opp i dagen også.

Vi gikk innom Unaas Cycling og hadde siktet oss inn på hver vår Argon 18 E-80 temposykkel.

Ca en times tid etterpå spaserte vi ut og hadde bestilt hver vår Argon 18 E-112. Siden Unaas kom med en svært generøs Oslofjordrabatt, ble det et ganske enkelt valg. Fikk et veldig bra inntrykk av både Emil selv og butikken (og syklene). Hanne Gro får sin allerede i morgen, jeg må vente helt til tirsdag. Med på kjøpet får vi bikefit, det er jo nesten like viktig som selve sykkelen. Dette blir så stas.

Specsa.

Read Full Post »

Den har kommet!

Den nye Garmin Forerunner 910XT ble mandag hentet på Løplabbet. Man kan selvsagt spørre seg hvorvidt man (jeg) faktisk trenger en ny pulsklokke i og med at jeg allerede er i besittelse av en Garmin Forerunner 310XT, som jo heller ikke er av de enkleste modellene. Men 910 har et par finesser som ikke 310 har. Blant annet en svømmefunksjon som måler antall tak pr. lengde i basseng (og dermed også teller meter), og en kanskje enda viktigere grunn er at 310 ikke har bra nok batteri til å vare en hel IM-konkurranse for min del.

Prøvde den i bassenget i dagmorges, og i motsetning til kroppen og hodet mitt, så fungerte den helt utmerket. Den er også mindre enn 310, hvilket nok vil spare meg for verdifulle sekunder når våtdrakta skal av 😀

Videre har vi tilbragt uke 4 i strålende sommervær på Club La Santa på Lanzarote, så en mer utfyllende rapport kommer når jeg har fått tak i ny lader til Macbooken.

Read Full Post »

Tirsdag er svømmedag

Tirsdag er svømmedag i Sognsvann for de fleste som liker triathlon og holder til i nærheten av Oslo. Da kan man på stranden se en drøss veltrente kropper (og meg) ikle seg tettsittende neophrene og kaste seg uti. De siste gangene har jeg følt at svømminga har gått bra. Alt er jo relativt her, så «bra» for meg betyr at jeg holder lett følge med kona og ikke sliter meg ut. I går begynte det mye på samme måte, men på ett eller annet tidspunkt fant hun plutselig opp kruttet på nytt, og begynte å dra i fra. Det skal sies at min kone har slitt noe med å finne fart og flyt i vannet de siste månedene, så det var i så måte ikke så overraskende at hun plutselig var raskere enn meg igjen. Men det var jo ganske mye gøyere da jeg trodde at jeg hadde tatt innpå. Heldigvis (tror jeg) er det fullstendig bingolotto om man har dagen under en konkurranse, så det er fremdeles en viss sjanse for at jeg kan henge på under NM (haha) på Sognsvann om halvannen uke.

Du veit forøvrig at du er litt for fokusert på trening når følgende samtale utspiller seg mellom deg (og kona) og et par medtriathleter:
MT: Har dere noen planer i morgen?
Jeg: Vi skal løpe!
MT: Vi tenkte på noe litt mer sosialt… som grilling eller noe…

Etter grillingen skal vi prøve oss på å flytte krans fra gammelt hjul til nytt hjul. Det kan bli riktig så spennende/frustrerende. Innser også at om jeg punkterer under konkurranse med de nye hjulene er jeg i skikkelig trøbbel. Det var ganske høy hnnng-faktor da jeg satte sammen dekk og felger, og det er åpenbart veldig lett å få hull i slangen underveis.

Read Full Post »