Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘karre’

Og plutselig sa det stopp

Det har vært lite oppdateringer i det siste. Det har en ganske enkel forklaring. Det har i grunn ikke vært så mye å skrive om. Jeg har nok gått på en aldri så liten motivasjonssmell. Akkurat da det ble mildere, varmere og det burde krible i kroppen etter å komme seg ut og trene mer, så var det plutselig ikke noe å hente mer. Jeg har til og med vært (stadig oftere) innom tanken på å melde meg av København.

Jeg tror det er en hel serie omstendigheter som har forårsaket dette. Det kostet mye å stå opp og være i svømmehallen mellom 6:30 og klokken 7 to-tre ganger i uken i hele vinter. Det kostet en del fysisk, men mentalt kostet det MYE. Jeg brukte nesten opp all viljestyrke på å karre meg til busstoppet i mørket og kulden, til den kalde svømmehallen på Domus. Spesielt da vi gikk opp til 3*2500m. Det funket ikke. Så for et par uker siden tok vi en ukes svømmepause, og tok en sjefsavgjørelse på at det blir svømming to ganger i uken. Og det blir 2000m. En fredag ettermiddag og en i helgen. Ingen på morgenen.

Det andre som bidro til denne nedturen var at kroppen min ikke ville løpe. En ting var intervallene. Det gikk greit i tre-fire drag, og så ble jeg bare sliten og uvel. På langturer gikk det bare kjempesakte, og selv på lav puls følte jeg meg elendig, sliten, fikk vondt overalt innen en halvtime hadde gått. Ingen fart og ingen utholdenhet i kroppen.

På sykkel har det gått noe bedre. Enkelte sykkel3-timer måtte bli sone1-timer, men stort sett har kroppen vært villig til å dra på i sone 3. Og overgangsløpingen på tredemølle etterpå har vært ok (15 min rolig med tre korte drag på ca minuttet).

Men så skjønte jeg (eller rettere sagt, min kone) at jeg har jo alle tegn på jernmangel. En ting er den elendige fysiske formen, men jeg har jo sovnet veldig mye på sofaen i det siste, selv om jeg sover mer nå enn i vinter. Og så har jeg hatt hjertebank på jobb. Jeg antok egentlig at det var mest psykisk, for det kom jo mer jo mer jeg tenkte på det, men etter nesten en uke på killah-jernpiller er det så og si borte. Og jeg føler meg relativt pigg. Har ikke testet løpeformen enda, men det ser ut som om det blir mer løpeføre enn skiføre på hytteturen til helgen. Så kanskje jeg skal våge meg ut en tur med joggeskoene da. Og jeg tenker mindre på å melde meg av ironman.

De siste ukene har det blitt 6-9 timer trening pr. uke, til tross for at jeg egentlig har jobbet mer med mental trening enn fysisk fostring, og i går møtte vi for første gang opp til svømmeinstruksjoner uten å ha glemt alt vi lærte forrige gang. Så det er på ingen måte helsvart. Og så har sykle-til-jobben-sesongen for alvor startet. Det er riktig så stas, for 25-bussen er ikke det mest givende stedet å tilbringe en drøy time daglig.

Så, etter en samling i bånn er det bare å rette blikket fremover og starte med ny frisk.

Read Full Post »