I gang

Denne uken har det endelig blitt litt trening. Tyvstartet søndag formiddag med en 4*4 intervall sykkeltime. Kroppen var frisk og rask, og jeg kunne ligge rundt terskel (for min del 169bpm) uten at det gjorde unødvendig vondt. Det var utrolig deilig å få ut litt energi.

Mandag var det ukens absolutte moroøkt, nemlig innebandy. Også her var beina på lag med meg, og jeg løp mer enn på lenge. Så får det bare være at enkelte akkurat den dagen skulle treffe mål hver eneste gang vedkommende sendte en ball i riktig retning.

Tirdag morgen tvang frem en erkjennelse, den satt langt inne, men da vi stod utenfor Domus Athletika og ventet på at de skulle åpne klokken syv innså vi at nå er vi en av dem. Jeg har ikke vært i vannet siden lørdag 27. august, da jeg slukte meg igjennom 1900m i torden og regn, og jeg var ganske overbevist om at vannfølelsen min kom til å være som en fisk på land. Planen var å kjøre et program på 1700m, for å unngå en klassisk «svømme 1500m og se hvordan det føles»-økt, hvor det aldri føles bra, for det å svømme 1500m i basseng i ett strekk er så KJEDELIG at man til slutt fortrenger hva man holder på med og ender opp med å slange seg umotivert igjennom vannet.

Programmet var som følger:

500 m oppvarming
4×50 m 2 stk. ufri/ crawl 10 s.p.
4×50 m valgfritt 10 s.p.
4×100 m crawl 1-4 15 s.p.
2×200 m crawl 1-2 15 s.p.
utsvømming

Mot alle odds føltes det helt ok. Ikke at jeg satte noen personlig rekord, men det var et snev av vannfølelse der et sted, og det var ikke på langt nær så kjedelig som det ofte er. I tillegg var hallen og bassenget litt varmere enn jeg husket (selv om dusjene fremdeles er isbad).Og så er det så deilig å være ferdig med økten allerede før arbeidsdagen har startet.

Onsdag var det årets siste SRM, med fakler og uttrekningspremier, varm kakao og det var ikke måte på. På mystisk vis endte jeg opp med å vinne et par Nike shox (tror jeg) sko, og en bok av Grete Waitz, og Hanne Gro rasket med seg en bok om skihistorien. Den var til og med signert. Ski er vel ikke det som står høyest i kurs her i huset, så det er mulig at den må bli en gave. Og så stod det en kar med en rosa bil og delte ut smootie oppe ved bommen, så alt i alt følte jeg vi gikk i pluss den dagen. Løpingen? Rolig økt i pratetempo. 7,2km på ca 50 min, målet var bare å ha en hyggelig løpetur uten pes, og det ble det. Føltes bra, ergo begynner kroppen å komme seg.

I dag er det hviledag:

I morgen blir det svømmeøkt på morgenen (igjen tripping utenfor Domus før de åpner, det føles veldig rart), og så en intervalløkt løp (4*4).

Tirsdagen gikk vi forresten bananas på G-max og kjøpte både ruller, badetøy, joggesko og diverse annet. Så nå kan vintersporten bare starte på tv, vi skal sitte klare på rullene våre.

Read Full Post »

2012 starter nå (snart)

Omsider begynner kroppen og hodet å bli klar for ny innsats og oppkjøring til ny sesong. Hodet er klar for noe mer enn å trene etter innfallsmetoden, og musklaturen er uthvilt og restituert. Det har ikke vært så mye å skrive hjem om treningsmessig de siste ukene, men på mandag på innebandyen, føltes omsider alt så meget bedre. Det blir utvilsomt den hardeste sesongen så langt, og frem til jeg løper i mål i København 12. august er det mye som må gjøres.

Svømmetrener er hanket inn. Kristin, som hadde svømmetrening med Oslofjord og Rye for et par år siden, er kvinnen som skal ta oss til nye høyder i våtdrakta. Hun mener at vi må klare å svømme 15 000m i uken på ett eller annet tidspunkt, men jeg tror kanskje det er litt ambisiøst. Men det skal ikke stå på innsatsen ihvertfall. Fremover blir det tre økter i uken i bassenget, og da snakker vi ikke om sånne daffeøkter som vi ofte lander på når vi må ta ansvar for egen læring, nå skal det svømmes med program hver gang.

Når det gjelder løping er planen å løpe ute så lenge det er mer behagelig enn å løpe på tredemølle. Når det blir veldig kaldt, eller det blir mye snø, er det på tide å trekke inn. Da tror jeg vi  må satse ppå 4*4-økter, siden jeg ikke klarer å løpe lenge på tredemølle. Det er hat fra første til siste skritt, selv med musikk på ørene, så jeg må ha et program å følge, og gjøre lidelsen så effektiv som mulig.

Styrke må vi trene et par ganger i uken. Og så må vi sykle også. Enn så lenge sykler jeg et par mil til og fra jobb, men om ikke altfor lenge må vi nok sette et par ruller foran tv-en, vi også. Og så kan man jo fra på spinningtimer. Og ukens gøyeste økt, innebandytreningen, får selvsagt plass i treningskabalen.

Sesongen 2011 var en eneste stor opptur, jeg har nok aldri vært i bedre form enn jeg var i for to måneder siden. Frem mot Berlin marathon gikk det litt nedover, men det var ikke så farlig. Det er tross alt ikke løping jeg driver med. Som en avslutning på den gamle sesongen, og starten på neste, kan jeg poste et bilde (rappet av maratonfoto.com) av et av de lykkeligste øyeblikkene i 2011-sesongen nemlig etter ca 42 160 meter i Berlin (hvor det kan se ut som om jeg drar en fyr på oppløpet, det var jeg for sliten til å legge merke til da). Målgangen på Tjörn var også helt utrolig deilig, men det har jeg ikke bilde av.

Read Full Post »

Post marathon

Ja, nei, det skjer ikke mye på treningsfronten, eller på triathlonfronten heller for den saks skyld. Kroppen er fremdeles i sjokk og vantro over at jeg i det hele tatt kunne utsette den for en påkjennelse av typen marathon, og den nekter plent å gjøre så mye mer enn å sykle til og fra jobb, og ikke engang det foregår uten store protester. Mage- og ryggøvelsene jeg tar hver kveld er en lidelse, og den planken jeg patetisk prøver på er mer en skjelvende bue.

Men dette er jo den rette tiden å være i dårlig form. Sesongen er over og oppkjøringen til neste sesong er enda ikke i gang. Planen var uansett å ta det ganske rolig, så ingen grunn til å stresse over at det blir lite trening, kroppen har nok bare godt av å hvile.

I Berlin oppdaget jeg forresten at vi hadde massevis av bilder fra Oslo triathlon. Hadde helt glemt at vi lånte bort kameraet mens vi var ute i løypa. Så her er en liten bildekavalkade fra en av årets fineste konkurranser!

 

 

Read Full Post »