Trening uke 49

Uke49 ble litt redusert. På grunn av den dobbelbooket legetime (altså fra legens side), hvor jeg trakk det korteste strået, måtte en spinning+styrkeøkt utgå tirsdagen. Som en ren bonus ble bookingmuligheten på treningskortet i samme slengen sperret i 30 dager, siden det var for seint å avbooke da jeg oppdaget at jeg ikke kom til å rekke timen.

Men uken startet bra:

Mandag: 1 time innebandy. På disse treningene blir tempoet stadig høyere, og det er skikkelig gøy å spille. At et lite snev av konkurranseinnstinkt har våknet til live i løpet av høsten er med på å gjøre det enda mer moro.

Tirsdag: svømte vi en økt på morgenen, 1000m rolig i ett. Der har vi kuttet ca tre minutter siden sist vi prøvde på denslags, så fremgangen er til og med målbar.

Onsdag: var hviledag, og i og med at jeg hadde planer etter jobb, gikk det ikke å ta den avlyste økta den dagen i stedet. Shit happens.

Torsdag: svømte vi igjen 1000m på morgenen, jeg var helt i ulage og bare kavet i vannet:

4×100 m oppvarming

20×25 m 1 hard, 1 rolig 15 s.p.

100 m rolig

Fredag startet med 4*4 sykkel klokken halv åtte. Kroppen var ikke helt våken, men det ble en bra time allikevel. Våknet med et brak i slyngen like etterpå, og gjennomførte styrkeøkten med litt mindre besvær enn forrige gang.

Lørdag: Svømming 1000m, supermann (kvinne) i vannet, og ny pers på 100m: 1:54.

2×200 m oppvarming

5×100 m 1-5 20 s.p.

100 m utsvømming

Søndag: 2t rulleøkt på morgenen, før frokost. Fikk tidenes dupp ca 70-80 minutter ut i elendigheten, og trodde seriøst jeg skulle begynne å grine, eller falle av eller bare dø. Men plutselig tok det seg opp, og siste halvtimen følte jeg meg ganske så pigg. Tipper at kroppen hadde begynt å nære seg på kroppsfett, håper ihvertfall det, slik at disse øktene ikke er helt forgjeves.

Er stort sett fornøyd med treningsuken. Med unntak av den forferdelig ubehagelige svømmeøkten torsdag morgen, har jeg følt meg fin og lett i kroppen, og ikke sliten. Det er helt avhengig at jeg får 7,5-8timers søvn hver eneste natt, ellers blir alt bare tungt og vanskelig, så vi er litt rigide på leggetidene.

Read Full Post »

Styrketrening

Jeg har nesten helt glemt å si noe om styrketreningen vi etterhvert ganske jevnlig begår. Jeg har i flere år, med stor forundring, sett at svigermor trener hver dag på dette torturinstrumentet de kaller TerapiMaster (eller slynge om man vil). Jeg har så vidt våget meg bort og sett på konstruksjonen, og raskt konkludert med at det ikke er noe for meg. I all hovedsak ender man jo opp med å løfte sin egen kroppsvekt ved hjelp av en enkelt muskelgruppe, og så lett er jeg altså ikke.

 

 

Men så dro Hanne Gro til manuellterapeut, for å få et styrkeprogram. I all hovedsak for å drive forebyggende styrketrening. Det er jo ingen tvil om at det som med størst sannsynlighet feller oss i (før) København er skader, vi har jo bare trent kondisjon de siste 4-5 årene, og før den tid hoppet jeg elegant over all trening og spiste pottis i stedet, så jeg ser ikke helt bort i fra at jeg er et vandrende svakt punkt.

Uansett, jeg var litt urutinert, og sa jeg skulle følge samme styrkeprogrammet (kan jo ikke risikere at hun blir bedre enn meg), og da vi gikk i gang med første økt i forrige uke, viste det seg at vi skulle henge og streve i slyngen. Fordelen med dette er jo at det er gode muligheter for styrketrening i jula (i og med at den tilbringes hos svigers), ulempen er at det sannsynligvis bare er styrketrening det er gode muligheter for, og jeg ser fort at julestemningen kan bli noe redusert. Mistenker dog at man må spise en god del julemarsipan for å få bra nok restitusjon. Og apropos sukker: I går var det foredrag av Allan Hovda i regi av Oslofjord triatlon, og han hadde med milde gaver fra sin nye sponsor Baker Hansen. Veldig bra foredrag og like hyggelig å treffe oslofjordinger.

Read Full Post »

Rulleøkter og hvordan man får tiden til å gå

I dag har vi moret oss med rulleøkt nummer fire på like mange uker. Det er for såvidt ikke overdrevent mye rulling, men det er tross alt noe av det kjedeligste man kan drive med rent treningsmessig også, så det er jo ikke så rart vi ikke ivrer sånn voldsomt. Sånn på generell basis prøver vi å ikke bruke for mye tid på å glo på tv, det er ikke så vanskelig, mye av det som sendes er jo ræl, men på rulla er det ingen vei utenom. Vi startet jo friskt med Ringenes Herre. Der ville vi jo ha ca 12 timer med god underholdning om vi så oss igjennom alle tre filmene i extended edition. God plan. Men så er det nå en gang sånn, at man kan se ganske lenge uten at det skjer så veldig mye, annet enn at Frodos forpinte uttrykk fyller skjermen i altfor stor grad. Så etter et par ganger var lysten liten til å fortsette med å se på dette:

Men da var heldigvis langrennssesongen i gang. I Kuusamo fant de nok snø til å gjennomføre verdenscupåpningen, og det var helt klart mye morsommere å se på. Skiskyting er hakket gøyere, men man kan ikke få alt her i verden. En klar forbedring.

I dag morges var det bare kombinert på tv-sporten da vi stod opp, og der går faktisk grensen. Så da måtte vi ta et dykk i filmarkivet, og der hentet vi frem en gammel klassiker: Tomb Raider: Cradle of life, og her tror jeg vi fant en vinner, altså. Tiden fløy nesten avgårde like raskt som Angelina Jolie skyter. Så nå har vi altså lært at det funker best med fine, triggerhappy damer og et relativt hyppig frafall av skumle menn.

Og når man sammenligner bilde mot bilde, er det jo ikke noen tvil om hvem det er mest behagelig å hvile øynene på.

Read Full Post »