Omsider kommer innlegget om oppholdet på La Santa. Grunnet litt tekniske problemer har det drøyet litt. Og på grunn av litt latskap også, for såvidt.
Vi landet i Arrecife lørdag i 14-tiden. Vi har seks personer i reisefølget, så vi gikk strake veien til et av leiebilfirmaene og leide to biler. Det var latterlig billig, kostet en snau 1000-lapp pr. bil for en uke.
Kjørte til Club La Santa på den andre siden av øyen. Ingen av oss husket veien, så vi kjørte ganske mye feil før vi havnet på riktig vei. Sjekket inn, og meldte oss på ukens første konkurranse, 5km. Man kunne løpe 10km også, men det hadde ikke vi så lyst til. Det ble en tung løpetur. Det er ikke ideelt å løpe med 5,5timers flytur i kroppen, løp på 27:30, ca et minutt dårligere enn i fjor. Men i fjor landet vi fredag, og da hadde jeg løpt mer på forhånd. Så ingen grunn til panikk. Ellers kunne jeg konstantere at det fremdeles ikke er spesielt behagelig å løpe på steinheller.
Søndagen dro vi forventningsfullt på oss våtdrakt og satte kursen målrettet mot bassenget. Etter alle disse timene i svømmebassenget hjemme måtte det vel gi seg utslag i fantastiske våtdrakttider? Vi antok vi ville svømme som delfiner. Snakk om antiklimaks. Riktignok passet våtdrakten fremdeles, så et av vinterens mål er i det minste allerede oppnådd, men å svømme i den var bare helt forferdelig. For det første var det kjempetungt. Vi ble helt utslitte av en lengde. Det kan selvsagt tenkes at det bare rett og slett var litt uvant med 50-meters basseng, men det er ingen tvil om at vi ikke lenger svømmer best med våtdrakt. Det andre problemet var at det føltes som om lungene sprengtes. Som om ikke det var plass i drakten til å puste. Mulig det er fordi vi nå puster på hvert tredje tak i stedet for på hvert annet, og derfor puster inn mer luft i lungene hver gang. Dessuten hadde de fått orden på oppvarmingen i bassenget siden i fjor, så det var altfor varmt å svømme med våtdrakt, kokte i den. Så den måtte av. Og den forble av. Etter hvert fikk vi taket på 50-meterslengdene om ikke annet, og det var kjempedeilig å svømme ute, i solskinn.2500m ble det.
God nok grunn til å reise til Club La Santa
Jeg fikk dessverre ikke syklet så mye som jeg ønsket, allerede på første sykkeltur begynte hamstrinskaden å protestere, det ble ca 60km fordelt på to turer. Men det viktige er å bli kvitt skaden innen sykkelsesongen starter her hjemme, så jeg valgte å ikke provosere skaden ytterligere.
Mandag var vi i bassenget igjen, og tilbakela nye 2500m. Det ville være ren løgn å påstå at vi begynner å tåle distansen, men det hjelper å ha fri. Det er dog ikke til å stikke under en stol at jeg tidvis lengtet til det andre bassenget underveis i økta.
Litt mer fristende å dra hit til tider.
Tirsdag morgen var det duket for halvmaraton. Denne er litt kupert, og den går på litt varierende underlag, men den er kjempefin. Igjen fikk jeg bekreftet at løpeformen er dårligere i år enn på samme tid i fjor, men jeg må bare huske på at det er en del av planen, og ikke bli stresset. Vi har jo bevisst prioritert svømming og styrke frem til nå. Halvmaraton gikk egentlig greit. Fin tur i varmt vær, fantastisk fint landskap å løpe i. 2:19, ble det. Som sagt, ingen grunn til å stresse med det.
Start og slutt på halvmaratonløypen
Onsdag var det siste konkurranse, nemlig mini-triatlon. 400m svøm-15+km sykkel og 4,4km løp. Svømmingen gikk fint, 9:24 uten å hverken stresse eller bli sliten. Syklingen er først et par kilometer flatt, og så en del kilometer med seige motbakker, før det er strake veien nedover. Jeg kjente tidlig at beina var stive av halvmaraton fra dagen før, så jeg tok ikke ut alt, og ut på løp var det først ganske tungt, før jeg tok et indre oppgjør med min sytete mentalitet, og satte opp farten. Avsluttet en god del bedre enn jeg startet. Jeg husker ikke helt totaltiden, men ca 1:11-1:13 tror jeg det ble. Det var uanset kjempegøy å konkurrere igjen. Triatlon er så gøy.
Svømte 1000m etterpå.
Etter dette må jeg innrømme at jeg ikke helt husker hvor mye vi trente, men det var ihvertfall en sykkeltur og nye 2500m i bassenget. Og så moret vi oss med squashturnering, tennisinstruksjoner, bordtennis og paddletennis (sistnevnte ble omdøpt til drikkeball siste dagen, da vi tok vorspielet på paddletennisbanen). Og så bar det ut på en fabelaktig restaurant med vinsmaking i bakgården. Og så måtte vi hjem.
Totalt ble det 8900m i bassenget, 5+21km løpt, mini-triatlon og 60-70km sykling, i tillegg til en del andre aktiviteter som ikke er direkte triatlonspesifikt. Gleder meg til neste år!
I år var vi forresten utrolig heldige med været. I fjor var det kaldt. 15-18 grader, og ingen hadde med seg noe særlig med langbukser og genser, i år var det fantastisk sommervær. Noen og tyve grader og sol alle dagene.
I fjor var det kaldt på morgenkvisten!
Norges tregeste triatlet 